Den er minst 2700 år gammel og har en gang voktet porten inn til kongenes borg, går det fram av en pressemelding fra University of Toronto i Canada.

Hodet og overkroppen av skulpturen er bevart ned til midjen. Denne delen av skulpturen måler 1,5 meter. Skulpturen vil opprinnelig ha vært mellom 3,5 og fire meter høy med hele kroppen intakt.

Ansiktet har skjegg og øynene består av innfelt hvit og svart stein. Den forssegjorte frisyren har krøller i langsgående bånd.

Mannen har bøyde albuer og underarmene ustrakt. I den ene hånda holder han et spyd, i det andre hveteaks. På hver arm har han armbånd dekorert med løvehoder.

Skulpturen ble funnet under pågående utgravinger i det sørøstlige Tyrkia.

Hovedstad i fordums kongerike

Eksperter fra University of Toronto deltar i et omfattende internasjonalt arkeologisk samarbeid om utgravninger i byen som en gang het Kunulua og var hovedstaden i det nyhettittiske kongedømmet Patina.

Hettittene var et folkeslag som levde i dagens Tyrkia og etablerte et stort imperium i Midtøsten. Etter at dette riket brøt sammen ble det etablert flere mindre kongedømmer, som kalles nyhettittiske.

Patina er en av disse småstatene. Skulpturen som nå er funnet har en lang innskrift som forteller om slagene og bedriftene til kong Suppiluliuma.

Han er antagelig er identisk med en konge av Patina som levde på 800-tallet før vår tidsregning.

Okse med vinger

Innskriften er på luvisk, et nå utdødd indoeuropeisk språk som ble snakket i denne delen av Midtøsten.

Sammen med gigantskulpturen er det funnet en søyle utsmykket med en okse med vinger og en sfinx. Skulpturen og figurene antas å ha vært symbolske voktere av porten til citadellet, den aller helligste delen av byen.

Citadellet var en høytliggende del av byen, omgitt av murer, der kongen holdt til.

Framstillingene av mennesker og mytiske dyr hadde religiøs og politisk betydning og kan ha vært knyttet til kongenes kontakt med gudeverden.

Ødelagt og begravet

Kongedømmet Patina ble erobret i år 738 før vår tidsregning. Erobrerne var assyrere fra området ved Eufrat og Tigris. Da ble porten med skulpturene ødelagt.

Området ble jevnet ut og forskerne mener at erobrerne bevisst begravde skulpturen og søylen med okse og sfinx under det som ble en assyrisk helligdom.

Det er også funnet store steinplater med inskripsjoner på luvisk samme sted.

Under utgravingene i fjor ble det dessuten funnet en svært godt bevart og to tonn tung løveskulptur. Se forskning.nos artikkel om funnet.

I en større arkeologisk sammenheng står de nyhettittiske statene mellom de store bronsealdersivilisasjonene i Midtøsten og den nye jernalderkulturen. Skillet mellom de to epokene går rundt år 1000 før vår tidsregning.

Nyskapende

Skulpturene som nå er funnet er kilder til hva menneskene dengang tenkte om guddommer og konger og hva som holdt samfunnet sammen.

- De gir et levende innblikk i den nyskapende og sofistikerte karakteren til jernalderkulturene som oppsto i det østlige middelhavsområdet etter kollapsen av de store bronsealderrikene på slutten av det andre årtusen før Kristus, sier professor Tim Harrison ved Universitet i Toronto i pressemeldingen.

Harrison leder utgravningsprosjektet som er kjent som Tayinat Archeological Project etter det moderne navnet på stedet.

Det ligger i et flatt område ikke langt fra Middelhavet, nær Tyrkias grense til Syria. Nærmeste by er tyrkiske Antakya.

Noen av funnene skal være utstilt på Hatay Archeology Museum i Antakya, som også har en stor samling romersk mosaikk. Se lenke til museet.