Denne 1.000 år gamle hjernen ble funnet under en utgravning av en kirkegård i Belgia. Foldene er fortsatt våte og er farget oransje med jernoksider.(Foto: Alexandra L. Morton-Hayward)
Denne hjernen er 1.000 år gammel. Hvordan kan den være så godt bevart?
En ny studie samler informasjon om 4.400 menneskehjerner som har blitt bevart gjennom alt fra noen tiår til tusenvis av år.
Når arkeologer finner levninger av mennesker som levde for
hundrevis eller tusenvis av år siden, er det som regel bare skjelettene som har
tålt tidens tann.
Og hjernen er til vanlig et av de første organene som brytes
ned, ifølge spesialrådgiver i rettsantropologi ved Oslo universitetssykehus Elin
Therese Brødholt.
Den er nemlig helt avhengig av oksygen og dør bare noen
minutter etter at vi slutter å puste.
– Ettersom hjernen består av cirka 80 prosent vann, skjer det
en rask nedbrytning her og i løpet av noen dager i romtemperatur blir hjernen
til en slags tyktflytende suppe, skriver Brødholt til forskning.no.
Hjernen blir en gråhvit masse
Men nå har forskere ved Oxford University samlet informasjon
om 4.400 menneskehjerner som har tålt tidens tann. Noen er helt intakte, mens
andre bare er rester av hjernen. De eldste er opptil 12.000 år gamle.
– Dette store arkivet viser tydelig at det er visse
forutsetninger hvor hjernen overlever, sier en av forskerne bak den nye
studien, Alexandra Morton-Hayward i en pressemelding.
Hvordan hjernene har blitt bevart, varierer. Noen var blitt
til en gråhvit masse. De kan være harde og smuldrende eller myke og seige.
Dette er likvoks. En slik forvandling av hjernevev skjer når
det er lite oksygen til stede, som i blåleire.
Garvet lik ble funnet i en myr
– At hjernen eller rester av hjernen kan være bevart lang tid
etter døden, er ikke et ukjent fenomen, men det er først nå man har sammenstilt
disse dataene på verdensbasis, påpeker Brødholt.
I Norge finnes det mye blåleire og arkeologer har funnet
flere slike hjerner fra både middelalderen og etter reformasjonen, ifølge
Brødholt.
Andre hjerner i den nye studien har blitt garvet. Da skjer noe
som ligner på det garvere gjør når de bearbeider dyreskinn.
Et godt eksempel er liket til Tollundmannen, som levde rundt
år 220 før vår tidsregning. Han ble funnet i en myr i Danmark i 1950.
Et stoff i mosen virker som garvestoff
Kroppen til Tollundmannen var intakt, men hadde skrumpet inn
og blitt mørkebrun og læraktig.
Og inni skallen avslørte et røntgenbilde det utrolige. Nemlig
at hjernen var bevart.
Garvingen som skjer når hjerner (og annet vev) blir bevart i en
myr, er en kjemisk reaksjon mellom kroppen og et stoff i mose.
Annonse
Endringene i vevet hindrer bakterier og sopp fra å bryte det
ned, ifølge forskerne bak den nye studien.
Et mysterium hvordan de eldste hjernene blir bevart
Hvor hjernene er funnet henger tett sammen med hvordan det
viktige organet er bevart, viser den nye studien.
I ørkenen har arkeologer funnet hjerner som har blitt bevart
fordi de ble uttørket. I arktiske strøk har de funnet hjerner som har vært
nedfrosset.
Men hvordan de aller eldste hjernene i den nye databasen har
blitt bevart, er fortsatt et mysterium.
Et eksempel forskerne trekker frem er en hodeskalle fra et
steinaldermenneske som levde rundt 5.000–6.350 år før vår tidsregning.
Hjernene kan avsløre ny kunnskap
Den mørke skallen ble funnet ved en innsjø i Sverige festet
på en påle. Gjennom et hull stikker en lysere substans. Det er hjernen som har
blitt til en hardfør og vannavstøtende masse.
Et fellestrekk for disse hjernene er at de ofte er det eneste
bløtvevet som har blitt bevart, skriver forskerne i den nye studien.
Nå håper forskerne at arkivet kan gi ny kunnskap om fortiden.
Oversikten over hjernene kan gjøre det lettere å forske på dem.
Kanskje vil de kunne avsløre ny kunnskap om genetikk, evolusjon, hjernesykdommer
og kosthold fra tidligere tider, mener Brødholt.