Neandertalere med luksusveske-verktøy

Beinredskaper funnet på en neandertalerboplass er til forveksling like de som brukes til å lage dagens dyre skinnvesker. Vi kan ha lært teknikken av våre utdødde fettere.

Publisert
Forskerne har funnet det de mener er verktøy til å forbedre dyrehuder, laget av neandertalere. Det viser en avansert kultur, og mulig kunnskapsoverføring fra dem til Homo sapiens. (Foto: Abri Peyrony & Pech-de-l’Azé I-prosjektene)
Forskerne har funnet det de mener er verktøy til å forbedre dyrehuder, laget av neandertalere. Det viser en avansert kultur, og mulig kunnskapsoverføring fra dem til Homo sapiens. (Foto: Abri Peyrony & Pech-de-l’Azé I-prosjektene)

Kunsten å omforme skinnet fra et dyr til holdbart og vakkert lær er gammel. Funn fra det sørlige Frankrike viser nå at vi ikke alltid har vært alene om å mestre håndverket:

Arkeologer har funnet rester etter fire eksemplarer av et klassisk lærverktøy, kalt lissoir på fransk – glatter på norsk – som er til forveksling lik dagens varianter.

Redskapene er funnet på boplassen til neandertalere, menneskearten som døde ut for rundt 28 000 år siden.

Vi vet at Homo sapiens også brukte slike redskaper etter at de kom til Europa for om lag 44 000 år siden.

Dateringen er derfor det springende punktet:

De franske forskerne mener beinverktøyene ble laget en gang for mellom 51 000 og 41 000 år siden.

Om den yngre datoen stemmer, er det sannsynlig at neandertalerne lærte å lage redskapene av oss. Men om de er 10 000 år eldre, da begynte neandertalerne å bruke beinverktøyene før moderne mennesker i det hele tatt dukket opp.

– Dette gir oss enda et glimt av avansert kultur som vi tidligere ikke forventet å se hos neandertalere, sier Sheila Dawn Coulson, førsteamanuensis i arkeologi ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Slitasje tyder på lærarbeid

En glatter brukes, som ordet tilsier, til å glatte ut en dyrehud. Ved å gni den mot huden slik illustrasjonen viser, blir materialet glattere, mer skinnende og dessuten mer vanntett.

Slik ville redskapene antagelig blitt brukt. Bruddflatene på fragmentene forskerne har funnet er slik man ville forvente om redskapene brakk underveis i arbeidet med å preparere et dyreskinn. (Foto: (Illustrasjon: Abri Peyrony & Pech-de-l’Azé I-prosjektene))
Slik ville redskapene antagelig blitt brukt. Bruddflatene på fragmentene forskerne har funnet er slik man ville forvente om redskapene brakk underveis i arbeidet med å preparere et dyreskinn. (Foto: (Illustrasjon: Abri Peyrony & Pech-de-l’Azé I-prosjektene))

De eldgamle verktøyene er laget av ribbeina fra et stort hovdyr, antageligvis reinsdyr eller hjort. De er polert ned, slik at den porøse og hullete strukturen i beinet synes på den glatte utsiden.

Neandertalerne brukte slik poleringsteknikk ganske sjelden. Redskapene vi ellers har funnet etter dem har for det meste blitt slått ut med slagstein, på samme måte som steinøkser.

Forskerne har studert glatterne i mikroskop, og sett merker som ikke er det man forventer om de hadde blitt tygget på av dyr eller slitt etter tusenvis av år i jorda.

Merkene var heller nøyaktig like som de som oppstod da forskerne laget en kopi av det best bevarte redskapet og testet det på en dyrehud.

Nærstudier (nederst) av både det nesten komplette eksemplaret (øverst, til venstre) og de mindre fragmentene (til høyre) viser slitasje som tydelig indikerer bruktområdet. (Foto: Abri Peyrony & Pech-de-l’Azé I-prosjektene)
Nærstudier (nederst) av både det nesten komplette eksemplaret (øverst, til venstre) og de mindre fragmentene (til høyre) viser slitasje som tydelig indikerer bruktområdet. (Foto: Abri Peyrony & Pech-de-l’Azé I-prosjektene)

Ikke bare brukbart, men bedre enn det

Forskerne har bare funnet tuppen fra tre av glatterne. Men selv de er indikasjon på lærarbeid: Bruddflaten på dem er slik man forventer dersom redskapene har knekt mens fortidsfolka var i ferd med å preparere huder, og plutselig tok litt for hardt i.

Ifølge NatureNews tok forskerne også kontakt med det eksklusive designhuset Hermès. Designerne der kjente igjen verktøyet. Det lignet på det de bruker til å lage blant annet sine rådyre Birkin-vesker.

Alt peker med andre ord i retning av lærarbeidende neandertalere.

– Et stort poeng for forskerne er at redskapene bare kan ha tilhørt neandertalere. Med tidligere funn har det vært umulig å vite om de virkelig stammer fra Homo sapiens eller neandertalere. Dette er funnet i et område der det kun var neandertalere, og det tar bort den usikkerheten, forklarer Coulson.

– Om vi godtar tolkningen av bruksområdet, å arbeide med huder, viser dette et avansert nivå for neandertalerne. Dersom redskapene ble brukt til å lage mer solide og skinnende huder, så indikerer det at de gjorde mer enn bare det som var minimumskravet for at skinnene skulle være brukbare.

Tre av redskapene ble funnet her, på utgravningsfeltet Abri Peyrony i det sørvestlige Frankrike. Det er et område som kun var bebodd av neandertalerne på tidspunktet da glatterne ble laget. (Foto: Abri Peyrony-prosjektet)
Tre av redskapene ble funnet her, på utgravningsfeltet Abri Peyrony i det sørvestlige Frankrike. Det er et område som kun var bebodd av neandertalerne på tidspunktet da glatterne ble laget. (Foto: Abri Peyrony-prosjektet)

Unntaket?

Det er slingringsmonnet i dateringen som gjør funnet ekstra spennende:

Er redskapene relativt sett unge, det vil si yngre enn 45 000 år gamle, oppfunnet av Homo sapiens og overført til neandertalerne? Eller fant våre fettere opp teknologien på egenhånd, parallelt med moderne mennesker?

Kan det til og med hende at det var neandertalerne som inspirerte våre forfedre til å polere og pusse frem glattere av bein?

Dersom disse redskapene virkelig er mer enn 50 000 år gamle, er det en mulighet.

Homo sapiens var mer avansert enn neandertalerne da førstnevnte ankom Europa i tidsperioden som kalles paleolitikum. Funn på moderne menneskebosteder er mer varierte enn funn fra neandertalernes boplasser, og inkluderer blant annet kastevåpen og skulpturer.

Men kanskje er dette stedet et unntak.

Viser uansett tidlig kontakt og utveksling

Sheila D. Coulson (Foto: Privat)
Sheila D. Coulson (Foto: Privat)

– Studien viser at vi må vurdere om redskapene kan ha kommet fra neandertalerne, selv om den ikke kan avgjøre det endelig, sier Sheila Coulson.

– Uansett viser den en mulig kulturell kontakt og utveksling fra veldig tidlig av. Og selv om konklusjonen til slutt blir at neandertalerne fikk kunnskapen fra Homo sapiens, så viser studien likevel at neandertalerne var i stand til å gjenskape og ta i bruk slike verktøy, påpeker hun.

Ifølge Nature er McPherron og kollegene nå på leting etter flere glattere fra andre arkeologiske funnsteder i området.

Dersom det dukker opp andre redskaper som med sikkerhet kan dateres til å være eldre enn 50 000 år gamle, vil det være et sterkere bevis for at neandertalerne virkelig var nybrottsmenn på lærarbeiderfeltet.

Kilder:

M. Soressi m.fl. (2013) Neandertals made the first specialized bone tools in Europe. PNAS, publisert på nett 12. august 2013

E. Callaway: Neanderthals made leather-working tools like those in use today. NatureNews, 12. august 2013