En av de begravde i Russland. Graven er sannsynligvis over 30 000 år gammel, og du kan tydelig se perlene og smykkene som har blitt lagt ned rundt skjelettet. (foto: José-Manuel Benito Álvarez )
Hvordan unngikk forfedrene våre innavl?
En over 30 000 år gammel grav kan vise at forfedrene våre var fullstendig klar over farene ved innavl.
Innavl har vært en del av menneskelig kultur siden før forfedrene våre tråkket rundt i Afrika. Folk levde i små grupper, og en viss grad av innavl var helt unngåelig.
Noen forskere mener nå å kunne vise at flere tidlige mennesker, og neandertalere, var et resultat av flere ledd med innavl, ifølge New Scientist.
Innavl kan gi en hel rekke forskjellige, alvorlige genetiske sykdommer. Det kan føre til blant annet misdannelser, hjertesykdom og høyere dødelighet for små barn. Men en grav i Russland kan vise at de tidlige menneskene var klar over farene ved innavl, og gjorde tiltak for å unngå det, ifølge en studie som nå er publisert i tidsskriftet Science.
Men hvordan kan forskerne se dette?
Fire stykker i graven
Gravene det er snakk om lå i Sunghir i Russland, og de ble oppdaget på 1950-tallet. Flere mennesker var begravd der, og de begravde var tydeligvis spesielle. De var gravlagt med elfenbensperler, armbånd og andre smykker.
Forskerne har trukket ut DNA fra fire forskjellige personer i gravene – to barn og to voksne, og forskerne mener de ble begravet på omtrent samme tid. Dermed antar de at de bodde på samme sted også.
DNA-et viste at de delte like mye slektsskap som tremenninger, men dette var mye fjernere slekt enn det forskerne forventet.
De hadde antatt at de ville se mye tydeligere innavl blant Sunghir-menneskene, og mange har antatt at de var et resultat av generasjoner med innavl.
Forskerne mener at dette er tydelige tegn på at menneskene hadde utviklet strategier for å unngå innavl.
Hadde sett annerledes ut
Forskernes argument går ut på at personene i graven ville vært mye tettere slekt hvis foreldrene deres bare hadde paret seg med folk i gruppa de levde i.
Forskerne tror at disse mindre familiegruppene var en del av større nettverk som kunne handle med hverandre, men som også ble brukt til å gifte bort folk mellom gruppene.
På et eller annet tidspunkt gikk folk fra å være ganske innavlet, til å bli mer genetisk forskjellige. Akkurat når det skjedde, vet ikke forskerne.
Det er noen klare usikkerheter rundt disse funnene. Blant annet så er dette basert på bare én grav, så forskerne vet ikke hvordan folk levde andre steder.
Referanser:
Sikora mfl: Ancient genomes show social and reproductive behavior of early Upper Paleolithic foragers. Science, oktober 2017. DOI: 10.1126/science.aao1807. Sammendrag.
