«Tuller du?»

Det var den første kommentaren på Facebook da en arkeolog la ut et bilde av en liten keramikkanne. Og på gravplassen i Ribe var skepsisen like stor.

– Vi ble helt satt ut da vi så den. Det kan ikke stemme, tenkte vi. Vi prøvde å finne alle mulige andre forklaringer, forteller utgravningsleder Søren Sindbæk.

Kunne det være en blomsterpotte fra 1800-tallet? En myntskatt fra 1600-tallet? Eller noe helt annet?

Men nei. Den lille kannen er importert fra det som i dag er Frankrike eller Belgia, trolig fra en handelsmann fra Frankerriket. Det er helt unikt.

– Vi har gravd i Ribe i mange år, så det ikke ofte vi møter noe som virkelig overrasker oss. Hvis vi hadde hatt en masse potteskår fra slike kanner, kunne vi si «hurra, nå har vi funnet et flott eksemplar». Men denne har ingen presedens, sier Sindbæk, som er professor i arkeologi ved Aarhus Universitet.

Startet med et brak

Arkeologer har aldri funnet denne typen importert keramikk fra denne tidsperioden. På begynnelsen av 700-tallet var Ribe etter alt å dømme i sin første oppstartsfase.

Ifølge Sindbæk har arkeologene tenkt seg at Ribe, Skandinavias første by, på den tiden var et veldig lokalt fenomen.

– I mange år har den langsomme og gradvise starten vært arkeologiens yndlingsmodell. Likevel ser det ut til at det fra starten har vært forbindelser helt ned i de sentrale delene av Frankerriket. Det peker på at Ribe har startet med et brak, sier Sindbæk.

Lå beskyttet

Kannen ble funnet da arkeologistudent Victor Palsted Bizoev undersøkte noen skår i jordoverflaten. Skårene viste seg å stamme fra et kar som lå på hodet. Karet har beskyttet den lille kannen.

Mot alle odds sto den helt intakt, nøyaktig som for over 1000 år siden.

– Dansk keramikk er alltid sortbrun eller rød, så den lyse keramikken fortalte oss straks at den ikke var lokal. Da den var gravd helt ut, visste vi at det måtte være et gammelt funn, sier Sindbæk.

– Vi kunne egentlig ikke tro våre egne øyne.

Etter å ha rådført seg med kolleger fra fjern og nær kunne arkeologene konstatere at kannen ble laget under det merovingiske dynastiet (om lag år 450 til 750 e.Kr.) i det området som i dag er Frankrike eller Belgia.

Karakteristisk form

Den karakteristiske formen på helletutens kløverblad, hankens form og måten leirtøyet er brent på peker mot Frankerriket.

– Sammenlignet med de andre tingene man finner her oppe, er denne veldig flott. I motsetning til den hjemlige keramikken er den produsert på en dreieskive og brent i en keramikkovn, påpeker arkeolog Silke Eisenschmidt, som arbeider ved Museum Sønderjylland. Hun har ikke vært med på å gjøre funnet, men har arbeidet med vikingtidens graver. Av de omkring 2000 gravene fra dette området, har bare tre inneholdt frankiske kanner, og disse har vært av en annen type.

– Den personen som ble begravet der, kommer fra det frankiske området, men har trolig bodd i Ribe. Det er et enestående funn, sier Eisenschmidt.

Vidstrakte handelsnettverk

Ifølge Søren Sindbæk forteller kannen en historie om det vidstrakte handelsnettverket Ribe var knyttet til allerede på 700-tallet.

– Hele Nord-Europa var i endring, og det foregår en veldig aktiv ekspansjon fra Frankerriket.

– Middelhavsområdet var blitt mindre attraktivt som kulturelt og økonomisk fellesskap etter de destruktive krigene med det bysantinske riket og de islamske hærene. Jeg tror funnet er et uttrykk for at personer i Frankerriket utforsker mulighetene mot nord.

– Det er på dette tidspunktet vi begynner å høre om handel i nordsjøområdet, og hvor Vest-Europas kulturelle og økonomiske akse begynner å dreie fra sør mot nord.

Har kjent verdien

Søren Sindbæk tror også urnen inneholder levningene av en handelsmann fra Frankerriket.

– Kannen er en fremmed bruksvare på dette tidspunktet. Den hører til en vinkultur som ikke fantes i Danmark. Det er en veldig eksotisk gjenstand. Det at personen har blitt begravet med den, tyder på at vedkommende kommer fra en annen kultur. De tingene vi typisk finner i gravene, er ikke eksotiske; det er ting som har gitt mening for folk.

Mannen har reist til Ribe innen en sosial ramme, antagelig som kjøpmann, og har blitt akseptert. Derfor har han fått en formell begravelse, mener Sindbæk.

– Denne personen har kommet fra en veldig fremmed verden. En person med andre skikker, en annen religion og andre nettverk. At en slik person bare skulle dumpe inn og bli akseptert, er urealistisk. Det krever en sosial ramme. Siden Ribe bærer preg av langvarig handel, er det mest sannsynlig at det var en handelsmann.

Kannen ble gravd av ut arkeolog Sarah Croix, som selv stammer fra Frankrike.

– Å bruke en slik vinkanne som gravgods er helt i tråd med tradisjonen i Frankerriket. Kanskje er det en tilreisende franker som har blitt begravet her. Det vil vi kanskje kunne avgjøre ved hjelp av naturvitenskapelige analyser av levningene. Gravplassen gjemmer på mange hemmeligheter, og mye tyder på at folk fra land utenfor Skandinavia, blant annet frisere og saksere, også var representert, uttaler Croix i en pressemelding fra Sydvestjyske Museer.

Kan ha vært lokal

Det er imidlertid ikke alle som er overbevist. Claus Feveile, som har deltatt i en rekke utgravinger i Ribe, er en av dem.

– Det er ikke første gang som blir funnet importert keramikk i Ribe. Men vi finner alltid bare skår. Er den importert til videresalg, eller tilhører den en fremmede kjøpmannen?

– Jeg tror den har tilhørt noen fra lokalbefolkningen. Vi har tidligere funnet gjenstander som er frisiske, men som er brukt lokalt. Men det vil nærmere undersøkelser kunne avsløre, sier Feveile.

Et flott funn er det unektelig, understreker Feveile, som i dag arbeider med fortidsminner hos det danske Kulturstyret:

– Det er helt fantastisk at vi har et helt importkar fra den perioden.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.