Mennesker som ble halshugd i Game of Thrones-serien endte ofte opp med å få hodet hengt opp på stokker. Der hang de for å skremme andre som planla å gjøre noe dumt.

Nå er det funnet bevis på at slike handlinger ikke bare foregår på skjermen, men også skjedde i virkeligheten, riktignok for veldig lenge siden.

Danske arkeologer har gjort funn som vitner om ytterst barbariske handlinger utført av germanerne, som holdt til i Europa for rundt 2 000 år siden.

Se bildegalleri nederst i saken.

Bar likrester på stokk

Funnene viser ikke bare at svært mange krigere ble slaktet av germanerne i store slag, men også bisarre, nye opplysninger om hva som skjedde med disse likene i ettertid.

Germanerne nøyde seg nemlig ikke bare med å ta livet av krigerne og kvitte seg med likene. Minst seks måneder etter at krigerne falt, dro germanerne tilbake til slagmarken og hentet beinrestene.

• Les også: – Det er jo helt eksepsjonelt

De skar ut beinene og fjernet eventuelt kjøtt som var igjen. Deretter systematiserte de beinrestene, blant annet ved å lage små kutt i dem for å merke dem.

I de mest barbariske tilfellene tok de bekkenbein fra døde mennesker og festet dem til stokker som de bar med seg.

Dumpet i «hellig sjø»

Ferden gikk videre til innsjøen Mossø, hvor likene ble dumpet.

– Beinene ser ut til å ha blitt fraktet ut til sjøen, og bekkenbeinene på stokkene var nok et ledd i denne transporten, sier prosjektleder og lektor i arkeologi ved Aarhus Universitet, Mads Kähler Holst, til NRK.no.

– Det er også funnet spor som tyder på at det ble gjort andre ting med beinene, blant annet knusing.

Funnene er gjort ved et stort utgravningssted ved Alken i Østjylland, Danmark. Utgravingen fikk også mye oppmerksomhet for to år siden, da det ble funnet mange beinrester på stedet.

• Les også: Denne hodeskallen kan endre historien

De nye funnene, blant annet av bekkenbeinene på stokkene, gir imidlertid ny innsikt og bedre forståelse av krigsherjingene som foregikk rundt år 0.

På dette tidspunktet var det mye som skjedde i Nord-Europa. Et voldsomt sammenstøt mellom romerne og germanerne var noe av det som foregikk. Dette skjedde på grunn av romernes forsøk på å ekspandere nordover.

Symbolsk avslutning på krigen

I lange tider har germanernes barbariske handlinger vært gjenstand for diskusjon blant ekspertene. Selv om det lenge har vært spekulert i om de brukte beinrester fra krigsofre til religiøse formål, har det vært få bevis.

Kähler Holst mener de nå har sterke bevis for at det var nettopp dette som var tilfellet – beinrestene ble ofret.

– Sannsynligvis har man hatt en oppfattelse av at sjøen var et hellig, guddommelig sted.

Hva slags religiøse motiver, eller hvorfor sjøen ble sett på som hellig, vet de imidlertid ingenting om enda.

• Les også: Håper 8000 år gammel hjernemasse vil gi svar

Arkeologene tror at dumpingen av beinrestene hadde en slags symbolsk verdi. En form for avslutningsseremoni for krigen.

–Dette viser at det var viktig for datidens befolkning – sannsynligvis de seirende i kampen – å få beinene til dette stedet. Det viser at avslutningen på krigen var en vesentlig begivenhet som krevde spesielle handlinger. Dette innebar også en form for symbolsk ødeleggelse eller nedverdiggjørelse av fienden, ser Holst.

Norsk arkeolog: – Meget spennende

– Dette er et meget spennende funn, der man komme tett inn på, en for oss, meget fremmed, fortidig kultur, sier professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo, Britt Solli, til NRK.no.

Hun forteller at det på den tiden ikke var noe skille mellom religiøse og verdslige (krigerske) handlinger.

– Alt var vevd sammen i et voldsomt rituelt uttrykk. Meningen med det hele vites ikke nå. Men prosjektet er ledet av den dyktige danske arkeolog Mads Kähler Holst, og når funnet settes inn i større sammenheng, er jeg helt sikker på at vi får vite mer om det fremmende landet som kalles «fortiden».

– Hvor vanlig er det å gjøre slike funn?

– Dette er et sensasjonelt funn. Menneskeskjeletter og annet organisk materiale er meget godt bevart og den arkeologiske konteksten er unik.
Dette er materiale for analyser av både tradisjonell arkeologisk karakter og nye naturvitenskapelige metoder, som DNA, isotopanalyser med mer, sier Solli.

Aarhus-universitetet, som annonserte funnene 28. juli, vil avslutte årets utgravinger 8. august.