Nye målinger av tennene på et vikingskjelett avslører at eieren vokste opp i Danmark, men arvematerialet viser at hun var utlending.
Asbjørn MølgaardSørensenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ved å analysere strontiumtallene for vikingskjelettenes tannemalje kunne forskerne avgjøre om personene var vokst opp her i landet eller et annet sted. (Foto: Karin M. Frei)
Fakta
Kvinnen i graven på Fyn har haplotypen X, mens det vanlige i Danmark er V og H. På Grønland er D og A mest vanlige.
Haplotyper måles ut fra DNA-et i mitokondriene. Mitokondrier er små organeller som finnes i cellene, og dette DNA-et arves bare fra morens side.
I mitokondriene oppstår det mutasjoner som ikke har betydning for om cellen kan fungere, men de blir gitt videre gjennom generasjoner. På den måten kan man følge familier over tid og store geografiske avstander.
Vikingenes egne reiser er også dokumentert gjennom haplotyper som har blitt med fra Norge og Nord-Tyskland til Storbritannia og Island.
Hva er et strontiumisotop?
Et grunnstoff forekommer ofte som en blanding av isotoper. Når grunnstoffet inngår i en kjemisk forbindelse, vil isotopene følge med, og derfor kan man bruke blandingsforholdet som en markør, for eksempel for blandingsforholdet av strontium.
Kvinnen har verdier som er typiske for Danmark.
Metoden kan fortelle noe om hvordan folk har beveget seg i fortiden.
Strontiumisotopverdier fungerer som en geokjemisk signatur som kan brukes til å peke ut et bestemt geologisk område.
Strontium tas opp fra mat og drikke og overføres til skjelettet. Dermed kan man se om det er av lokal opprinnelse eller om det kommer langveisfra.
Nye analyser av tennene på et skjelett fra vikinggravplassen Galgedil på Fyn viser at de tilhører den tidligst registrerte andregenerasjonsinnvandreren i Danmark.
– Vi har funnet flere innvandrere, men dette er første gang vi har funnet en slags andregenerasjonsinnvandrer, sier Karin Margarita Frei, som har foretatt analysene og er postdoktor ved Nationalmuseet. Hun har spesialisert seg i arkeometri, et forskningsfelt som kombinerer arkeologi med naturvitenskapelige metoder.
Forskerne har målt isotopverdier av stoffet strontium i tenner. Det kan spores i tannemaljen, som dannes i barndomsårene, og verdiene preges av matvarer og drikkevann fra lokalområdet. Derfor kan man se hvor en person har vokst opp.
Det første beviset
På tannemaljen fra skjelettet fra Fyn viser prøvene at personen hadde levd i Danmark fra hun var liten, mens DNA-et viste at hun høyst sannsynlig ikke stammet fra Skandinavia. Det er første gang man har koblet strontiumanalyser og DNA-analyser i Danmark.
– Det har vært mange innvandrere her gjennom hele historien, også før vikingtiden, men dette er første gang vi kan si at det er snakk om en etterkommer av en innvandrer, sier Karin Margarita Frei.
Metoden krever at man har et slags kart over strontiumisotopverdiene i jorden og drikkevannet i området man undersøker. Et slikt kart er nettopp blitt produsert for Danmark.
Mystisk DNA
I DNA-materialet skjer det hele tiden små mutasjoner fra generasjon i generasjon. På bakgrunn av disse mutasjonsmønstrene kan man dele DNA-et inn i forskjellige grupper, såkalte haplotyper. Disse haplotypene kan i grove trekk kobles til forskjellige geografiske områder, og man kan derfor, på bakgrunn av en persons haplotype, si noe om hvor personen stammer fra.
Kvinnens haplotype, X2c, er sjelden i Skandinavia og Europa, og ingen av de andre skjelettene på vikinggravplassen på Fyn hadde den.
– Jeg har ikke kunnet finne ut hvor denne haplotypen stammer fra. Den finnes noen steder rundt om i Europa, men det er enda ikke funnet noen områder hvor den er vanlig, sier Linea Melchior, som har foretatt DNA-analysene av skjelettene fra Galgedil.
Hun nevner at det finnes mange alternative forklaringer på dette. Den er sjelden i Europa og finnes ikke i Asia. Til gjengjeld har man funnet en haplotype X2a i Nord-Amerika.
– Det er mange røverhistorier omkring dette, og en av dem går på at disse haplotypene tyder på at vikingene har hatt kontakt med indianerne, men det er altså svært spekulativt, sier hun.
Hvor kom de fra?
Noe tyder på at kvinnen kan stamme fra et sted utenfor Europa.
– Europeere er ganske ensartede. De stammer typisk fra den iberiske halvøy, og en haplotype som V er svært europeisk, og også utbredt i Skandinavia. Haplotypen X vet man ikke så mye om, sier Melchior.
Man har også tidligere funnet haplotyper som stammer fra steder utenfor Europa:
– I Bøgebjerg på Sjælland fant vi et skjelett fra jernalderen med en arabisk haplotype, som slett ikke finnes blant europeere, sier Melchior.
Annonse
Knytter sammen mennesker og gjenstander
Søren Michael Sindbæk er førsteamanuensis i arkeologi ved Aarhus universitet og forsker på maritime handelsnettverk i vikingtiden. Han tror den nye strontiumanalysen blir et effektivt redskap for å oppklare hvem vikingene var.
– Vi har funnet mange arkeologiske gjenstander som tyder på innvandring i vikingtiden, men nå kan vi plutselig knytte dem til menneskene. Nå kan vi begynne å plassere personene og ikke bare fortelle en livshistorie, men også en slektshistorie, sier han.
Han tror metoden kan være med på å oppklare og bekrefte de teorier som har vært basert på arkeologiske funn.
– Hvis man for eksempel ser på vikinggravplassene i Sverige, så var det vanlig å bli brent og plassert under en liten høyde. Men i handelsbyen Birka var det en gruppe mennesker som ble lagt i kammergraver. Nå kan man se om det skyldtes at de kom fra et annet sted med andre ritualer, sier Søren Michael Sindbæk.
Hva sier graven?
Gravene på Fyn er datert til et sted mellom 800 og 1100. Antropologiske undersøkelser tyder på at kvinnen som ble funnet der, var mellom 20 og 30 år da hun ble begravet.
Hun var begravet med sammen en kniv, og derfor mener arkeolog Kirsten Prangsgaard, som har stått bak utgravingene, at hun var en hedensk kvinne.
– Ved overgangen til kristendommen slutter man å gi de døde ting med i graven. Kristne graver er også mer orientert mot øst, for det var der man mente Jesus ville komme fra, sier Prangsgaard.
Vikingene reiste langt av gårde. Dette maleriet fra 1893 viser Leiv Eriksson på vei mot Amerika. Det er malt av Christian Krogh.
Kvinnens grav var rettet mot nordøst.
Vikingene hentet koner med hjem
Det er vanskelig å si noe sikkert om hvorfor kvinnen var i Danmark, men Søren Michael Sindbæk forteller at det foregikk utveksling mellom kulturer i vikingtiden.
Annonse
– Man har blant annet funnet norsk tekstilverktøy i Skottland. Verktøy er noe som krever tilvenning å bruke, og derfor ble det trolig brukt av noen som stammer fra samme område som verktøyet, sier Sindbæk.
Han mener det har vært mange grunner til å reise ut og drive utveksling med fremmede kulturer.
– Frankere og andre vesteuropeiske folk var ufattelig rike i forhold til folk i Nord-Europa, og etter Romerrikets fall er de plutselig mer interessert i å inngå allianser, sier Sindbæk.
Han forteller at de rike vikingene holdt alliansene ved like ved å utveksle unge menn som kunne bli en del av husets krigere, samt kvinner som kunne inngå giftermål.
– Vikingene hentet også slaver i andre land. Det gir god mening å hente dem langveis fra, for da har de ikke den samme muligheten for å flykte, sier Sindbæk.
Alle sosiale lag kommer med
Sindbæk tror at utvekslingen vil komme sterkere til uttrykk etter hvert som forskerne får analysert flere skjeletter.
Karin Margarita Frei, som har foretatt analysene av skjelettenes tannemalje, er enig.
– Disse nye metodene gir informasjon om individer fra alle sosiale lag, altså også dem som ikke hadde noen gravgaver eller andre ting med seg. Dermed åpner denne tverrfaglige forskningen opp for nye muligheter for å avdekke innvandring i forhistorien, sier hun.
