Annonse

Årringer fra Svartedauen

FORSKERENS FAVORITT: En trebit fra et stabbur i Ål gir liv til historien om ei ung jente som overlevde Svartedauen, og forteller om klima og byggeskikk på 1300-tallet.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Staveloftet ble brukt som stabbur helt fram til 1900-tallet, da det ble flyttet fra Ål til museet i Nesbyen i 1908. (Foto: Hallingdal Museum)

Ifølge sagnet fra Hallingdal ble ei ung jente sperret inne på et stabbur for å slippe unna Svartedauen, som på midten 1300-tallet tok livet av halve Norges befolkning.

Storbonden på Stave gård forsto alvoret da folk i bygda ble rammet av sykdommen. Han skjønte at epidemien ville nå hans egen familie og plasserte derfor datteren alene i det tryggeste og mest stabile bygget på gården. Og så låste han døra.

Ifølge sagnet kunne jenta på Staveloftet høre at det ble stillere og stillere på gården. Stemmene på tunet hørtes stadig sjeldnere. Og til slutt ble det stilt.

Få bygninger fra 1300-tallet

Bildet er hentet fra spelet "Jenta på Staveloftet". (Foto: Hallingdal Museum)

Førsteamanuensis Terje Thun ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim har valgt det berømte Stavloftet som sitt favoritthus blant de vel tusen bygningene han har datert i Norge.

- Norge er rikest i verden når det gjelder antallet gamle tømmerbygninger fra Middelalderen, men fra tiden rundt Svartedauen finnes det kun en håndfull hus.

Thun forteller at bare et fåtall hus er blitt datert til 1300-tallet, rett og slett fordi det var liten byggevirksomhet på denne tiden. Svartedauden tok livet av svært mange og Norge befant seg i nedgangstider. Husbygging ble nok ikke prioritert.

Det var derfor litt av et funn da Thun kunne stadfeste at Staveloftet ble bygget på 1300-tallet, ganske nøyaktig i 1324, bare noen år før svartedauden startet herjingene.

Årringer viser nøyaktig alder

For å finne alderen på Staveloftet har Thun kartlagt årringene i byggematerialet. Metoden kalles dendrokronologi.

Dendro betyr tre og kronos betyr tid.

Årringene i treverket viser et voksemønster mellom brede og smale årringer som er unikt for ulike år. En varm sommer gir for eksempel mer vekst og bredere årringer enn en sommer som er kjølig.

- Hvert år setter sitt eget fingeravtrykk i treet, sier Thun.

Slik ser Staveloftet ut i dag. Det står utstilt på Hallingdal Museum i Nesbyen. (Foto: Hallingdal Museum)

Årringene blir deretter talt opp og sammenlignet mot en årringkronoglogi, eller en referanseserie, som går langt bakover i tid. Dateringen skjer gjennom å sammenligne udaterte prøver med denne årringkronolgien.

Er årringene tydelige og representative nok, kan man finne ut nøyaktig tid på året tømmeret er felt.

Brukes også til klimadatering

Årringer i treet kan også gi klimadateringer. Stipendiat ved NTNU Helene Løvstrand Svarvas finner informasjon om både temperaturer, nedbørsmengde og voksested ved å studere mønstrene i årringene.

- Det morsomme med datering er at man hele tiden prøver å bygge seg bakover i tid, sier Løvstrand Svarva.

Terje Thun og Helene Løvstrand Svarvas viser fram årringene i trebiten fra Staveloftet. (Foto: Hanne Jakobsen)

- Det er om å gjøre å komme seg så langt tilbake som mulig.

Eneste gjenlevende på Stave gård

Det er ingen som vet hvor lenge jenta bodde innesperret og alene på Staveloftet. Men sagnet sier at hun ble funnet i god behold av folk som var på gjennomreise og som skjønte at det fortsatt fantes liv på gården. 

Staveloftet ble flyttet fra Stave gård i Ål til Hallingdal Folkemuseum i Nesbyen i 1908, der det har stått siden. Loftet er det eldste bygget på museet, og det eldste ikke-kirkelige bygget i Hallingdal.

Powered by Labrador CMS