Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Steinløven som er funnet i det sørlige Tyrkia er vakkert utformet med klørne utstrakt og brølende kjeft. (Foto: Jennifer Jackson)
Den elegant utskårne og svært god bevarte steinløven har vært en del av inngangspartiet til den indre bydelen i det som forskerne mener er den historiske byen Kunula.
Utgravningene ledes av arkeologer fra University of Toronto i Canada. De foregår lengst sør i Tyrkia, nær Middelhavet og grensa til Syria.
Kunula var hovedstaden i kongedømmet Patina, som var ett av flere små kongedømmer som oppsto etter at det mektige hettitteriket gikk i oppløsning.
Hettittene etablerte et stort imperium med base i et kjerneområde i det som i dag er det østlige Tyrkia. Hettitterriket falt fra hverandre rundt år 1180 før vår tidsregning.
Kongemakt
Løveporten som nå er funnet ligner på tilsvarende portaler i flere gamle sivilisasjoner i Middelhavsområdet. Den hadde stor betydning som symbol for kongemakten, går det fram av en pressemelding fra University of Toronto.
Arkeologene setter funnet i sammenheng med andre funn av løver, sfinxer og skulpturer av dyr sammen med mennesker fra samme periode.
Disse funnene viser en levende tradisjon fra de store bronsealderkulturene også etter at bronsealderen tok slutt i denne delen av verden for 3000 år siden.
Skulpturene knyttes til kongens rolle som gudenes utvalgte vokter av byene og samfunnet, sier professor Timothy Harrison ved University of Toronto.
Den tunge steinløven under transport til det arkeologiske museet i Antakya i Tyrkia. (Foto: Lynn Welton)
Brøler
Harrison er leder for det internasjonale forskningsprosjektet Tayinat Archeological Project, der utgravningene av Kunula inngår.
- Løven er helt intakt, om lag 1,3 meter høy og 1,6 meter lang. Den er i sittende posisjon med ørene bakover, klørne utstrakt og brølende, sier Harrison i pressemeldingen.
Portalen der løveskulpturen inngikk antas å ha vært inngangen til et citadell, en indre bydel omgitt av murer.
Ødelagt
Den ser ut til å ha blitt ødelagt da assyrerne, et folkeslag fra området ved elva Tigris, erobret kongedømmet på 700-tallet før vår tidsregning.
Da ble den jevnet ut og omdannet til en del assyrisk helligdom.
Området ble først undersøkt av arkeologer på 1930-tallet. Det ble da oppdaget ruiner av flere store palasser, et tempel og mange vakkert utskårne steinrelieff og skulpturer.
Funnstedet ligger øst for Antiokia, som var en viktig by i antikken og i dag heter Antakya. Den to tonn tunge løven skal nå være å se på museet i byen.
