Naturkatastrofer knekket ursamfunn

Den tidligste amerikanske sivilisasjonen vi kjenner bukket under på grunn av lokal klimaendring for 3600 år siden. Den peruvianske Supe-kulturen forsvant etter at jordskjelv, El Niño og sandspredning ødela næringsgrunnlaget.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Caral-pyramidene i Supe-dalen i Peru. (Foto: Wikimedia commons, lisens her)

De første permanente bosetningene i Amerika dukket opp allerede for rundt 5800 år siden. Folkene som slo seg ned i Supe-dalen ved kysten av dagens Peru bodde i en gruppe små ”bysamfunn” som dannet modell for senere kulturer.

Næringsrike kystfarvann, våtmarker og gunstig klima ga et godt grunnlag for suksess.

Utgravninger viser at Supe-folket overlevde på garnfiske, fruktdyrking og bomullsproduksjon – i motsetning til senere sivilasjoner, som var mer avhengige av dandre dyrkingsformer og husholdsprodukter som keramikk og vevde tekstiler.

Pyramider og bykultur

Supe-kulturen bygde de første store pyramidene i Amerika mange tusen år før Maya-kulturen, og anla hva arkeologer tror kan være den første ordentlige by i menneskehistorien, Caral.

Denne samlingen av templer, hus og pyramider inkluderte Pirámide Mayor, 160 meter bred og 30 meter høy.

Dette var en kultur i medvind, i en fruktbar stripe mellom ørken og hav – som plutselig forsvant i løpet av et par generasjoner.

Kollapset i jordskjelv

- Dette var et samfunn som hadde suksess over 2000 år. De hadde ingen behov for å endre ting underveis, og så med ett kom kjempesmellen. Beina ble slått vekk under dem, sier Mike Moseley, professor i antropologi ved University of Florida.

Et kraftig jordskjelv, som etter Moseleys anslag kan ha vært oppimot styrke 8 eller høyere på Richterskalaen, rammet Caral og kystsamfunnet Aspero.

Deler av Pirámide Mayor og templene i Aspero kollapset i skjelvet.

Oversvømmelse, steinras og uvær

Men dette var bare begynnelsen. Arkeologene fant også tynne lag av sjøsedimenter ved utgravninger i Aspero, som viser at jordskjelvet førte til oversvømmelser.

Rystelsene destabiliserte også hele fjellkjeden langs Supe-dalen, og store mengder stein raste ned.

Deretter fulgte kraftige regnskyll som følge av El Niño (hav- og atmosfæresystemet som jevnlig fører til varmere overflatevann og lokale væreendringer), og skylte all stein og grus ut til havet.

Elendigheten var ikke over med dette. En havstrøm parallelt med kysten førte grusen tilbake inn mot kysten der den hopet seg opp i en diger sandbanke, som fortsatt eksisterer i dag ved navn Medio Mundo.

Sandbanken blokkerte kystbuktene i området, og de tidligere rike fiskevannene ble fylt med sand.

Ørkenspredning

En kraftig og vedvarende pålandsvind blåste sanden inn over land, så den fylte vanningsgrøftene og ødela frukthagene.

Effekten fra denne sandblåsingen ville også ha gjort det svært ubehagelig å bevege seg rundt i daglige gjøremål, påpeker Moseley.

Naturkatastrofene forvandlet det produktive landskapet til en ubeboelig ørken i løpet av noen få generasjoner.

Dette tok knekken på Supe-sivilisasjonen, som baserte hele kulturen på hva de kunne hente ut av fiske, frukt og bomull. Når dette næringsgrunnlaget forsvant, kollapset også samfunnet.

Skjebnen til den første amerikanske sivilisasjonen viser hva som kan skje med bosetninger i utsatte områder hvis miljøet forverres.

Ikke minst El Niño-hendelser kan bli mer vanlige med global klimaendring, advarer forskerne.

Referanse:

D H Sandweiss, R S Solís, M E Moseley, D K Keefer og C R Ortloff: Environmental change and economic development in coastal Peru between 5,800 and 3,600 years ago (Proceedings of the National Academy of Sciences 21/1/09)

Powered by Labrador CMS