Samiske ritualer fra jernalderen oppsto som en reaksjon på ny innvandring langs kysten og forsvinnende kontaktnett. De religiøse ritualene var et middel for å bevare tradisjon og kulturidentitet, ifølge en ny avhandling.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I sin doktoravhandling har Birgitta Fossum ved Umeå universitet analysert funn av gjenstander, gravrøyser, boplasser og offerplasser i samiske områder fra Varanger til Jämtland og Trøndelag.
Hun har funnet at de samiske ritualene endret seg i takt med store samfunnsmessige forandringer.
De første spor vi finner av ritualer knyttet til en egen samisk kultur dukker opp i perioden 300 f.Kr.-400 e.Kr.
- I tiden rett før og etter Kristi fødsel forsvinner eller minker mange av de østlige importgjenstandene til fordel for vestlige på Nordkalotten. Langs kystene etableres en gårdsbebyggelse, og det er tydelig at man nå får andre behov for å markere sin identitet enn tidligere, sier Fossum.
Skaper gruppeidentitet og kontakt
Ritualene blir et middel til å forklare det som skjer og skape en gruppeidentitet i møte med andre folkegrupper.
- Ritualene blir også et redskap til å styre samfunnnet. Man bryter gamle kontaktnett, sosiale relasjoner og muligens gamle ritualer vi ikke kjenner, samtidig som det skapes et skille mellom hverdagslivet og det rituelle livet, sier Birgitta Fossum.
Men ritualene skaper ikke bare gruppetilhørighet, de knytter også kontakt med andre samfunn. Mange av endringene i ritualer skjedde samtidig i forskjellige samiske områder, påpeker hun.
"Birgitta Fossum"
Bjørnekult og fangstmarkgraver
Gravskikker er en av pekepinnene på hva slags ritualer som dominerte - hvordan gravplasser ser ut, hvordan personen ble gravlagt og hva slags gjenstander som ble lagt i graven.
Et annet rituale var knyttet til bjørnegraver, ledd i den samiske bjørnekulten, som dukker opp fra 200 e.Kr. Såkalte fangstmarkgraver, graver i utmark og ved innsjøer langt fra bosetninger, har blitt funnet fra perioden 200 e.Kr.-1000 e.Kr.
- Fangstmarkgraver ser forskjellig ut avhengig av perioden de ble laget, forteller Fossum.
- I den eldste av de tre periodene med fangstmarkgraver er det ofte store gravfelt med 30-40 branngraver under runde eller rektangulære stensettinger, og på flere finnes horn, oftest fra elg, plassert på gravene.
- I neste periode endres forskjellen på gravfeltet, hvem som gravlegges - stort sett bare menn, mens det tidligere også var kvinner, trolig også barn - og hva de får med seg i graven.
Det meste av kunnskapen om førkristen samisk religion kommer fra nedtegnelser fra prester og misjonærer på 1600- og 1700-tallet.
- Det er vanskelig å si noe direkte om for eksempel hvilke guder og gudinner de har hatt rundt Kristi fødsel uten å overføre bildet av 1600-tallets religion til den tid, påpeker Fossum.
Endres med kristningen
Annonse
Spor etter ritualer øker og minker med skiftende epoker. Fra vikingtiden og tidlig middelalder finnes flere arkeologiske funn med tilknytning til nabosamfunn.
Fra 1100-tallet blir det færre rituelle funn, og importerte metallgjenstander er ikke lenger å finne. På 1300-tallet blomstrer rituallivet opp igjen, spesielt i nord-norske områder.
Men forholdet til andre folkegrupper endrer seg når kristendommen begynner å dukke opp på denne tiden.
“I den norrøne og den førkristne samiske religionen fantes det kognitive og rituelle tilknytningspunkter i kontakten mellom gruppene”, skriver Fossum.
Denne tilknytningen forsvinner når de norrøne gruppene i nordområdene går over til en kristen ideologi, der blant annet forholdet til naturen og forfedre endrer seg.
Referanse:
Birgitta Fossum: Förfädernas land. En arkeologisk studie av rituella lämningar i Sápmi, 300 f. Kr.-1600 e. Kr.
