Ved Esephus i Tyrkia, en viktig by i romertiden, har man funnet en gravplass man mener er det siste hvilestedet for romerske gladiatorer.

To patologer fra Wien, professorene Karl Grossschmidt og Fabian Kanz, har brukt de siste fem årene med å undersøke levningene på gravplassen, melder BBC.

Totalt har de to katalogisert restene etter 67 mennesker, de aller fleste mellom 20 og 30 år gamle. Arbeidet gir et fascinerende innsyn i gladiatorenes liv.

Romerrikets sportshelter

Gladiatorene var svært populære i sin samtid, og selv om de oftest var slaver og krigsfanger hadde de en posisjon som kan sammenlignes med dagens fotballstjerner.

Og selv om man ikke hadde fotballskjorter i Romerriket, er det bilder av gladiatorer på nesten en tredjedel av alle oljelampene som er funnet ved utgravninger av romerske fortidsminner.

Men hvordan kan man være bombesikker på at det er gladiatorer det er snakk om?

I tillegg til gravsteiner som klart og tydelig sa fra om de gravlagtes yrkestilhørighet, hadde flere av hodeskallene de to patologene undersøkte tre hull på rad - den typen skader man får av en trefork, et typisk gladiatorvåpen.

Brutale nådestøt

Mer forbauset var de to patologene over å finne firkantede hull i hodeskallene. Disse kan ikke ha vært forårsaket av noen kjente gladiatorvåpen, men ser mer ut til å stamme fra en tung hammer eller slegge.

- En forklaring på dette, som en rekke arkeologer støtter, er at det var en assistent i arenaen som ga gladiatorene et nådestøt, sier Fabian Kanz til BBC.

Kanz mener de som fikk denne hardhendte behandlingen var gladiatorer som var hardt skadet etter heltemodig kamp. Det betyr at publikum ikke hadde dømt dem til døden, men at de likevel ikke kunne overleve.

- Dette var for å sette dem fri fra smertene, sier Kanz.

Helse og omsorg

Noe av det mest overraskende var hvor mange av skjelettene som bar merker etter skader som var blitt helbredet.

Dette tyder på at gladiatorene var en høyt verdsatt gruppe, som fikk det beste av datidens medisinske behandling, mener de to patologene. Ett av skjelettene har til og med spor etter kirurgisk amputasjon.

Skjelettene har heller ikke masse småskader, noe patologene tolker som et tegn på at gladiatorkamper fulgte strenge regler og hadde dommere som passet på, i stedet for møljeslagsmål.

Det er likevel ikke til å stikke under en stol at gladiatorene var i et høyrisikoyrke, og mange av kampene hadde dødelig utgang. Flere av skjelettene bærer skader på nakkevirvler som tyder på regelrette henrettelser.

Men dette er ikke hele historien. Det er også funnet skjeletter som må ha dødd av naturlige årsaker. Dette kan være fordi gladiatorer som vant sin frihet, noen ganger valgte å fortsette i yrket, gjerne som lærere ved gladiatorskoler.

Referanse: Gladiators’ graveyard discovered.