Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I dag er det kanskje ikke så lett å se at byene Sidon og Tyrus på den libanesiske kystlinja en gang var to av verdens ledende havner.
For 3000 år siden var disse byene fønikernes viktigste sentre for skipsfart, og kan nok trygt beskrives som den tidas svar på Shanghai, Liverpool eller New York, skriver Nature.
Men siden den gang har kystlinja forandret seg. Byen Sidon har vokst seg utover bankene av slam, og sand har bygd seg opp over åra. Og Tyrus, som en gang var ei øy, er blitt landfast. Så hvor lå egentlig de gamle havnene?
Et team av forskere fra European Centre for Research and Teaching on the Geosciences of the Environment (CEREGE) i Frankrike har rett og slett brukt drill for å komme til bunns i saken.
En lang historie
Under ledelse av Nick Marriner har teamet boret ut 40 sylindere med jord og slam fra grunnen i de to byene. Inni borekjernene kan rusk og bøss og ulike avleiringer fortelle mye om hvordan området har utviklet seg igjennom åra.
"Tyrus og Sidon var den tids svar på havnebyen New York."
Og nå tror forskerne de har funnet de gamle havnene under dagens sentrum. Karbondatering av frø, treverk, kull og skjell har også bekreftet tidligere antagelser om hva som har skjedd med byene.
Både Tyrus og Sidon var bebodd allerede i bronsealderen, 3000 år f.Kr, skriver Nature. Tyrus ble erobret av Alexander den store i 332 f.Kr, og begge byene var okkupert av romerne, araberne og mamelukkene i tur og orden.
I åra som kommer blir det forhåpentligvis mulig å både utforske og bevare levningene etter de gamle fønikerne. Og det er jammen på tide. Inntil ganske nylig satte nemlig borgerkrigen i Libanon en effektiv stopper for begge deler.
Stor jobb
Krigen endte så sent som i 1990, og den politiske situasjonen i Libanon har siden hindret alle forsøk på å drive arkeologisk arbeid i området. Mye av det vi vet - eller tror vi vet - om byene stammer fra undersøkelser fra 1800-tallet og fram til 1970-åra.
I dag utvikler bebyggelsen seg ukontrollert, og det er om å gjøre å få undersøkt og beskyttet områdene før noen flater ut det som måtte være igjen av fornminner, og snekrer opp turisthoteller på toppen.
- Dette er rike historiske og arkeologiske arkiver, og den største utfordringen er å beskytte dem mot urban utvikling, sier Marriner til Nature.
Referanse:
N. Marriner, C. Morhange, C. Doumet-Serhal & P. Carbonel, Geoscience rediscovers Phoenicia’s buried harbors, Geology; January 2006; v. 34; no. 1; p. 1-4.
