Sensasjonen er et faktum:

Sjefen for det egyptiske antikvitetsrådet, Zahi Hawass, fortalte et oppbud av journalister om det han mener er det endelige beviset for at en mumie i Kairo er de jordiske levningene etter den sagnomsuste kvinnelige faraoen Hatshepsut.

Mumien ble funnet i en grav i Kongenes dal i Luxor for rundt 100 år siden, og forskere har lenge lurt på om det kunne være Hatshepsuts levninger. Ette å ha gjort DNA-analyser av en tann, mener Hawass at mistanken er bekreftet.

Hawass sa på pressekonferansen onsdag at mumien som er identifisert som Hatshepsut «tilhører en fyldig kvinne i 50-årene som trolig døde av kreft», skriver NTB.

- Muligens klarer vi å løse gåten om hennes sykdom og død, sier Hawass.

Religionshistoriker Anders Bettum mener imidlertid det er på sin plass å beholde fatningen selv om det påstås at Hatshepsut er funnet.

- Zahi Hawass er veldig glad i sensasjoner, og hauser opp historier som dette. Men diskusjonen om denne mumien egentlig er Hatshepsut har pågått i mange tiår. Det eneste som egentlig er nytt er DNA-testene.

- Men så skal det internasjonale egyptologiske miljøet se på bevisene, og man vil fortsette å krangle om dette i årevis. De “endelige” bevisene er sjelden så veldig endelige, bortsett fra på Discovery Channel, sier Bettum.

Kvinnelig farao

Dronning Hatshepsut regjerte i 21 år fra 1479 til 1458 f. Kr. Hun var også farao i en periode. Men hvem var Hatshepsut egentlig? Og kunne virkelig kvinner bli faraoer?

- Vi regner med at det har vært fire kvinnelige faraoer i alt gjennom 3000 års historie. Av de fire er det Hatshepsut som står som en “ekte” hersker, og ikke bare en kvinne innsatt som hersker i et desperat forsøk på å redde et dynasti, sier Bettum, som har spesialisert seg på egyptologi.

Han har blant annet vært faglig ansvarlig for Historisk museum i Oslos utstilling “Mumiene lever”, som gikk fra april 2003 til mars 2004.

Hatshepsuts vei til kongemakten var kronglete. Siden posisjonen som farao var forbeholdt menn, var det egentlig hennes sønn som skulle innta tronen.

Så under Hatshepsuts første tid ved makten regjerte hun som dronning på vegne av sønnen, som hadde den fulle kongelige autoriteten. Men i praksis hadde sønnen ingenting han skulle sagt om rikets styre og stell.

- Etter hvert bestemte hun seg for å ta kongelige titler og regjere som konge, forteller Bettum.

Kreativ konge

- For å komme til makten har hun vært veldig kreativ og modig, og viste stor styrke. Hun satt nok ganske trygt, hovedtrusselen mot hennes posisjon som farao var sønnen som etter hvert vokste opp, og som samtidig var maktgrunnlaget hennes.

Historien om den driftige kvinnelige kongen, som brukte løsskjegg for å gjøre kongedrakten komplett, er spennende, men finnes ikke i offisiell egyptisk historieskrivning fra dynastienes tid.

Spor etter Hatshepsuts tid som farao er nemlig omhyggelig fjernet. Detaljene har forsvunnet i historiens mørke.

- Det vi vet, er at sønnen sannsynligvis aktivt har slettet sporene etter moren. Dette ble tidligere tolket som om at han reiste rundt i en tilstand av vilt raseri, og rev ned monumenter, skiftet ut morens signatur med sin egen og så videre.

Ny forskning tyder på at det nok ikke var følelsene som styrte. I stedet foregikk det i velorganiserte former, med en skikkelig administrasjon bak. Utraderingen av morens minne fra historien ble heller ikke iverksatt før flere år etter at sønnen kom til makten.

Derfor er det lettere å se på denne retusjeringsprosessen som at sønnen, kanskje etter press fra prestestanden, ville gjenopprette ordenen som var blitt truet av en kvinnelig farao.

Retusjert ut av historien?

- Kan dette sammenlignes med hvordan Trotski ble fjernet fra Sovjethistorien etter at han falt i unåde hos Stalin?

- På en måte, men konteksten er selvfølgelig annerledes. Det finnes flere tilfeller i egyptisk historie der man har slettet konger fra historien som man ikke har vært fornøyd med.

- Særlig dersom disse faraoene har handlet blasfemisk, og truet den guddommelige ordenen som det egyptiske riket var tuftet på. Det beste eksempelet er Akhenaton, kjetterkongen som forsøkte å innføre et helt nytt religiøst system.

Akhenatons kjetteri besto i at han ville ha egypterne til å dyrke én gud, solguden Aton - med faraoen selv som eneste mellomledd mellom guden og folket.

Dette ble ikke populært blant de konservative egypterne, særlig ikke hos de mektige Amon-prestene, som nå mistet hele sitt maktgrunnlag

- Akhenaton mistet grepet om det egyptiske imperiet, med fatale konsekvenser for økonomien. Dermed bestemte man seg, da Akhenaton var borte og hans arvtager fikk gjeninnført den gamle religionen, å fjerne den kjetterske faraoen fra historien for å blidgjøre gudene.

Kvinne? Blasfemi!

Det samme hadde skjedd med Hatshepsut noen generasjoner tidligere, men i en litt mildere variant.

- I hennes tilfelle hadde hun jo ikke forsøkt å innføre en ny religion, hennes blasfemi var simpelthen at å ha en kvinne på tronen stred mot den guddommelig innstiftede verdensordningen.

- Så de har ikke gått så grovt til verks mot henne, men bare mot de monumentene der hun presenterer seg selv som konge. Så titler blir fjernet og kongekroner huget bort, mens avbildninger av henne som dronning har fått stå.