I de siste 20 årene har det dukket opp stadig flere bevis for at det krydde av folk og landsbyer i jungelen da Columbus hoppet i land sammen med alle sykdommene sine.

Nå har amerikanske forskere funnet rester etter et nettverk av velplanlagte landsbyer i et av de minst kjente områdene i Amazonas, melder Science.

- I 1492 hadde menneskene påvirket omtrent hele regionen. Ingenting i området var naturlig, mener arkeologen Michael Heckenberger.

Sammen med kollegaene fra University of Florida har han brukt mer enn et tiår på å kartlegge 1 000 kvadratkilometer av høylandet rundt kildene til Xingu, en sideelv til Amazonasfloden.

Stor sivilisasjon

I dette avsidesliggende området har forskerne funnet kanaler, dammer og 50 meter brede veier med meterhøye kanter. De har funnet landsbyer beskyttet av flere kilometer lange vollgraver, opptil fem meter dype.

Og nå har de altså snublet over noe enda mer imponerende: 19 forbausende godt planlagte landsbyer med tilhørende bosetninger rundt.

Alle landsbyene lå med tre til fem kilometers mellomrom og var forbundet av usedvanlig rette veier. Ut fra hvert sentrum strakte det seg en kortere aveny i nøyaktig den samme kompassretningen. Det kan se ut som om alle byene ble laget ut fra samme plantegning, mener forskerne, og dette vitner om sivilisasjoner som var mye større og mer avanserte enn de som finnes her i dag.

Ikke uberørt urskog

Det er ikke godt å si hvor mange innbyggere som bodde i og rundt hver av de 19 landsbyene, men Heckenberger antar at det kan dreie seg om mellom 2 500 og 5 000 mennesker. Og disse folkene påvirket enorme skogområder rundt byene sine.

- Man må vandre milevis for å komme til noe som ligner på uberørt urskog, sier Heckenberger til Science. Ellers finner man bare store områder med overgrodd kulturlandskap. Og dette er altså langt fra det eneste området hvor menneskene har formet skogen.

Det finnes mange tegn på utbredt menneskelig påvirkning i store deler av jungelen. Rester etter sofistikerte diker og fiskedammer, og gamle plantasjer med palmer og frukttrær forteller sine historier.

Men det er ikke alle som er enige om at menneskene hadde stor innflytelse på skogen. Betty Meggers fra Smithsonian i Washington har studert Amazonas-området i mer enn 50 år, og tviler på Heckenbergers teorier.

- Det strider imot alt vi vet om begrensningene for intensivt landbruk, sier hun.

Referanser:

E. Stokstad, Pristine Forest Teemed With People, Science 19. september 2003, Vol. 301, s. 1645-1646

M. J. Heckenberger, A. Kuikuro, U. T. Kuikuro, J. C. Russell, M. Schmidt, C. Fausto, and B. Franchetto Amazonia 1492: Pristine Forest or Cultural Parkland? Science 19. september 2003, Vol. 301, s. 1710-1714