Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Over 50 balsamerte daudinger er funnet i et nettverk av underjordiske ganger under sanden i Saqqara, sør for Kairo. Antageligvis ble stedet brukt som gravplass fra 660 f.Kr. til 30 e.Kr, skriver New Scientist.
- Det er en labyrint av korridorer med mumier over alt, til høyre og venstre, høyt og lavt, sier Zahi Hawass fra Egypts Supreme Antiquities Council til Reuters.
Likene er surret inn i lintøy og ligger i kister av stein eller tre, og noen av dem skal være uvanlig godt bevart. Det spesielle med disse mumiene er imidlertid at de har holdt seg i ro helt siden de ble lagt inn i grava, for rundt 2 000 år siden.
Mange mumier
Det at en hel haug med mumifiserte lik oppholder seg på samme sted, er ikke nødvendigvis noe nytt. Forskerne tror det fantes mange slike felles hvilesteder. Men for rundt 180 år siden ble de fleste av dem plyndret.
På dette tidspunktet var mumier nemlig yndet nips i samlinger og kultiverte hjem. De var ettertraktet som alt fra medisin til selskapsunderholdning, og likene ble spadd opp i hundretall og skipet ut av Egypt.
"Egyptisk mumie."
Etter hvert var det så mange balsamerte skrotter i omløp at en del av dem visstnok endte opp som fyringsved eller ingrediens i papirindustrien.
Satt i sammenheng
Heldigvis havnet en god del av mumiene og gravskattene i hendene på skikkelige museer til slutt. Men ingen hadde lenger noen peiling på hvor de egentlig kom fra eller hvordan de var blitt gravlagt. Dermed kan forskerne heller ikke finne ut særlig mye om hvem disse likene en gang har vært.
- Når vi har alle mumiene sammen, kan vi lære noe om hvordan de ble gravlagt, hvordan de ble dandert i grava. Dermed kan vi finne ut hva slags mennesker som ligger her. En gjenstand kan være vakker, men hvis vi vet hva den ble brukt til gir dette en ekstra meningsdimensjon, sier Nigel Strudwick fra British Museum til New Scientist.
Og forskerne har allerede en del teorier om menneskene i hulene i Saqqara. Kanskje de underjordiske gangene ble holdt av prester, og fungerte som kirkegård for medlemmene av en familie eller et arbeidslaug, spekulerer forskerne. De tror at lintøyet til en del av mumiene kan inneholde gullsmykker og amuletter som kan fortelle enda mer om de gamle likene.
Og om det også hviler en forbannelse eller to mellom filler og mumiestøv? Det vil vel tida vise.
