Romerne brukte lang tid på å ta over den iberiske halvøya. I løpet av to århundrer erobret de deler av området fra middelhavsstaten Kartago, og de kjempet kriger mot de lokale stammene.

I starten av det første århundret e.Kr. var disse kampene over, og romerne dominerte dermed dagens Spania og Portugal. Etter hvert drev de blant annet digre sølvgruver her, som raserte landskapet - og sårene kan fortsatt sees i dag.

De siste erobringskampene kalles De kantabriske krigene, og foregikk i dagens Nordvest-Spania, rundt år 19-29 e.Kr. I denne krigen kjempet romerne under Romas første keiser, Augustus, mot stammene som levde i området.

I dette området av Spania kan det altså ha blitt dokumentert mange romerske fort.

Hvis man skal tro den romerske historikeren Cassius Dio, ble stammene nedkjempet etter en ti år lang og vanskelig geriljakrig, ifølge en studie publisert i Cambridge Core.

Den romerske hæren var spesielt kjent for sine midlertidige militærleirer. De var ofte firkantede, og var omringet av jordvegger, grøfter, trepåler og andre forsvarsverk.

Disse leirene, både de enkle og mer avanserte, er borte for lenge siden, men romernes påvirkning på landskapet kan fortsatt sees, ifølge en spansk studie publisert i tidsskriftet Geosciences.

Forskerne har lett etter spor etter romerske byggverk på høyoppløste flyfoto, satellittbilder og lidar-databaser. Lidar er en teknikk der bakken skannes med laser, hvor vegetasjon og andre elementer kan fjernes, og skjulte strukturer i bakken kan undersøkes.

Teknikken har for eksempel blitt brukt til å kartlegge tusenvis av Maya-strukturer inne i jungelen i Guatemala, som du kan lese mer om her.

De spanske forskerne mener å ha funnet spor etter over 60 mulige romerske byggverk.

Merker i åkrene

Mye av dette landskapet har vært påvirket av mennesker i lang tid med blant annet jordbruk. Men gamle strukturer kan fortsatt dukke fram, selv om selve byggverkene er borte for lengst.

Det kalles vekstspor, eller crop marks, og kommer av at jordsmonnet under plantene er endret på visse steder. Dermed kan konturer av gamle bygg og strukturer dukke fram. Et eksempel dukket opp hos en bonde på Østlandet, da ringer i åkeren viste seg å være graver fra steinalderen, ifølge Østlands-Posten.

Forskerne har funnet mange slike spor i åkre i Nordvest-Spania, og de mener mange av dem kan være sporene etter romerske fort og veier. De finner også flere mulige romerske bygg i lidar-materialet.

Disse fortene varierer mye i størrelse, og noen av dem kunne vært store nok til å huse flere tusen soldater.

Romerske felttog

Noen av disse kan stamme fra felttogene i De kantabriske krigene, ifølge forskerne. Dette er spekulasjon, siden de ikke har undersøkt leirene, men det passer med geografien.

Forskerne mener det er sannsynlig at leirene stammer fra mellom det siste århundret f. Kr. og det første århundret e.Kr.

Leirene ligger ofte i dalbunner, i forbindelse med elver, noe som kan ha hatt praktiske hensyn.

Forskerne mener alle disse leirene kan være med på å fortelle en større historie om hva romerne gjorde og hvordan de bevegde seg i dette området i bunnen av de kantabriske fjellene i Spania og innover i dalene.

Forskerne bak studien har sitt eget nettsted, hvor de dokumenterer arbeidet med å spore den romerske hæren i denne delen av Spania.

Referanse:

Following the Roman Army between the Southern Foothills of the Cantabrian Mountains and the Northern Plains of Castile and León (North of Spain): Archaeological Applications of Remote Sensing and Geospatial Tools. Geosciences, 2020. DOI: 10.3390/geosciences10120485. Sammendrag