Forskning antyder at neandertaler-bestanden ble redusert sakte men sikkert. Det er mulig at mindre fruktbarhet blant de neandertalske kvinnene er årsaken. (Illustrasjon: Nicolas Primola/Shutterstock/NTB scanpix)
Forskning antyder at neandertaler-bestanden ble redusert sakte men sikkert. Det er mulig at mindre fruktbarhet blant de neandertalske kvinnene er årsaken. (Illustrasjon: Nicolas Primola/Shutterstock/NTB scanpix)

Neandertalernes utryddelse kan ha kommet av mindre fruktbarhet

Mange mener at Homo sapiens står bak neandertalernes utryddelse. Ny forskning bringer andre forklaringer på bordet.

Publisert

Hvordan og hvorfor døde neandertalerne ut for 40 000 år siden?

Dette spørsmålet har forvirret antropologer i flere tiår.

Neandertalerne var den eneste menneskearten som levde i Europa før vår egen art. Mange tror at de ble drept av oss, Homo sapiens, mens andre mener at miljøkatastrofer eller sykdommer kan ha ført til utryddelsen.

Men en ny forskningsartikkel publisert i PLOS ONE har kommet med nye antakelser: Neandertalerne kan ha dødd ut fordi kvinnene ikke lenger var like fruktbare.

Døde ut over en lengre periode

Teorien er basert på en utryddelsesmodell som ble laget av Anna Degioanni fra Aix-Marseille Université i Frankrike.

I et intervju med The Independent, sier hun at antakelsen både er robust og troverdig.

– Denne studien forsøker ikke å forklare hvorfor neandertalerne forsvant, men forsøker heller å finne ut av hvordan det kan ha skjedd, sier hun.

– Førstegangsgraviditeter, spesielt hos unge kvinner (yngre enn 20 år), er i gjennomsnitt mer risikoutsatte enn andregangs eller senere graviditeter. En liten reduksjon i mattilgangen kan forklare en reduksjon i fruktbarheten, særlig blant førstegangsfødende, sier hun.

Nåværende forskning tyder på at neandertalerne døde ut over en lengre periode, fra 4000 til 10 000 år. (Foto: Reuters)
Nåværende forskning tyder på at neandertalerne døde ut over en lengre periode, fra 4000 til 10 000 år. (Foto: Reuters)

Nåværende forskning tyder på at neandertalerne døde ut over en lengre periode, fra 4000 til 10 000 år.

Ifølge Degioannis´ modell, ville en utryddelse vært mulig innen 10 000 år, hvis det var en nedgang på 2,7 prosent i fruktbarheten blant de neandertalske kvinnene under 20 år. Hvis fruktbarheten falt med åtte prosent, ville de blitt utryddet innen 4000 år.

– En svært liten tilbakegang, eksklusivt for de yngste kvinnene, gjør det mulig for befolkningen å forsvinne innen de tidene vi kjenner til, sier hun.

Epidemi eller konflikt lite sannsynlig

Teorier som hentyder at neandertalerne døde på grunn av epidemier eller konflikter, er sannsynligvis ikke korrekte, fordi det ville gjort så befolkningen – beregnet til å være rundt 70 000 personer – ble utryddet raskere, ifølge forskeren.

Degioanni og medforskerne laget de demografiske parametere til utryddelsesmodellen ved hjelp av observasjonsdata på moderne jeger- og samlergrupper og store aper, samt genetiske prøver fra neandertalere.

Forskerne definerte populasjonen som utdødd da den besto av mindre enn 5000 individer.

Neandertalerne kom til Europa for 250 000 år siden. Dette er den første studien som bruker empiriske data for å antyde at små demografiske forandringer, som reduksjon av fruktbarhet eller økning i spedbarnsdødelighet, kan ha ført til neandertalernes utryddelse.

– Våre resultater baner veg for at ikke-katastrofale hendelser kan være plausible når en forklarer neandertalernes utryddelse, sier forskerne.

Referanse:

Anna Degioanni m.fl: Living on the edge: Was demographic weakness the cause of Neanderthal demise? Publisert i Plos One den 29. mai 2019, doi: https://doi.org/10.1371/journal.pone.0216742