Nøyaktig når kunsten å smelte og framstille glass ble oppfunnet, vites ikke med sikkerhet. I Lilleasia fant man allerede for mer enn 5000 år siden på å glassere perler og amuletter som var laget av stein eller lær.

I midten av det 3. årtusen før vår tidsregning (fvt) dukker de første glassperlene opp – noen av de eldste er utgravd i Nippur i Mesopotamia.

Glassets oppkomst er resultatet av en lang utvikling med tydelige påvirkninger fra tidlige fajanseteknikker, keramiske glasurer og antagelig også fra den tidlige metallteknologien. Her hadde man rutiner med høye arbeidstemperaturer, og man kjente til bruken av flussmidler, det vil si stoff som reduserer smeltetemperaturen.

Glassverksted i Egypt

De eldste verkstedfunnene med bearbeiding av glass stammer fra Egypt, hvor man fra det 18. dynasti, det vil si omkring 1500 fvt, har gravd ut glassverksteder med blant annet perleframstilling i palassbyen Malkata ved Luxor.

Fra de kongelige arkivene i Tell el-Amarna kjennes videre til fraktdokumenter, som omtaler transport av råglass, sendt av kongen i Tyros. Mye tyder på, at det var glassmakere fra Mesopotamia, som under det 18. dynasti startet med å produsere glass i Egypt.

Metodene som ble nyttet ved framstillingen av de eldste glassbeholderne, var alle teknikker som var kjent og benyttet ved framstilling av glassperler.

Fargete glasstråder ble påsmeltet og innvarmet i glasset, og deretter kunne man med et spisst verktøy forme det endelige mønsteret i det bløte glasset, metoder som også ble benyttet ved dekorasjon av glassperler. Knopper, hanker og føtter ble påsatt glasset med teknikker som på samme måte var kjent innenfor perlekunsten.

Kostbare luksusvarer

Det tidligste glasset og de første glassperlene var både sjeldne og kostbare luksusvarer som utelukkende ble benyttet av overklassen. Glass ble sammen med edelstener, gull og elfenben brukt som innlegg i smykker, våpen og møbler, og glassperler inngikk ofte som et raffinert tillegg i halskjeder sammen med gull og edelstener. Den greske dikteren Aristofanes, som levde i det 5. århundre fvt, forteller at glass var det mest kostbare materiale nest etter gull.

Allerede i bronsealderen støpte perlemakerne glassperler med samme teknikker, som ble benyttet av tidens bronsestøpere. I det mykenske området framstilte man de såkalte glassrelieffperlene, som ble støpt i åpne former av steatitt (talkstein). Disse mykenske glassperlene var ofte overtrukket med et tynt lag av gullfolie.

Glassperlene hadde de samme formene som datidens perler av gull, og de inngikk ofte sammen med gullperler i samme perlekjede. Fra både de tidlige Hallstadt- og fra La Tene-kulturene i det sentrale og sørlige Europa har man likeledes hatt en stor produksjon av perler og armbånd framstilt av glass.

Fønikiske glassmakere framstilte skulpturelle perler og glassvedheng i form av ansiktsperler og dyrehoder. Disse glassperlene ble mellem det 8. og 2. århundre fvt framstilt på glassverksteder med sentrum i den fønikiske byen Karthago i Tunisia, og ved verksteder på den fønikiske kysten i det østlige Middelhavsområdet.

I det 3. århundre fvt begynte man, med sentrum i byen Aleksandria i Egypt, å framstille glassmosaikkperler med forskjellige geometriske mønstre. Fra hellenistisk tid har man på Rhodos gravd ut et stort glassverksted datert til mellem 225 og 150 fvt. Her har man, foruten drikkeglass og skåler, funnet mer enn 10 000 glassperler.

Syria glassenter

I den klassiske oldtiden var Syria et viktig senter for framstilling av glass og glassperler. Det var antakelig syriske glassmakere som i det første århundret fvt oppfant glassmakerpipen og dermed skapte den store revolusjonen innen glasshåndverket, nemlig kunsten å blåse glass.

Mye tyder på at det var syriske glassmakere, som brakte denne nye teknikken med til verksteder i Italia. Da var grunnlaget lagt for den kjempemessige glassindustrien, som oppsto under Det romerske imperiet.

De første verkstedene ble etablert i Italia, men i de etterfølgende århundrene ble glassverkstedene flyttet ut i de romerske provinsene. Man kjenner til perleproduksjon både i Italia, Frankrike, England og Tyskland, og det var en stor produksjon av glassperler i Det østromerske riket.

Handelsvare

Glassperler var gjennom hele oldtiden en viktig handelsvare. Som ballast i skipene kunne de lett transporteres over lange strekninger, og de nådde ut til selv de fjerneste områder. I mange tilfeller kan man knytte glassperler til de første kontakter og handelsforbindelser mellom forskjellige kulturer.

Vi vet at romerske handelsreisende brakte med seg glassperler som bytte- og handelsobjekter overalt hvor de kom. Handelsperler er således et eldgammelt begrep som allerede var kjent i oldtiden. Produksjon av og handel med glassperler ble i lange perioder styrt av arabiske kjøpmenn, og en overveiende del av disse glassperlene ble produsert i det islamske utbredelsesområdet.

Fra vikingtiden er glassperleframstilling kjent på handelsplasser og politiske sentre, blant annet i Kaupang.

Vi vet både om de ferdige perlene og perlemakernes avfall, og har derfor et temmelig presist bilde av vikingtidens glassperleproduksjon.

De skandinaviske glassperlene atskiller seg tydelig fra det øvrige europeiske materialet, og produksjonen av glassperler i Norden opphører først ved vikingtidens slutt. Samtidig med den hjemlige produksjonen er det gjennom det meste av vikingtiden en betydelig import av særlig orientalske glassperler.

Venezia førende produsent

Mot slutten av middelalderen inntar Venezia plassen som verdens førende produsent av glassperler, en posisjon som fastholdes inntil slutten av 1800-tallet. Handelen med de europeiske koloniene i Afrika, i Det fjerne østen og Amerika krever store mengder glassperler, som brukes til utveksling og byttehandel.

Fra slutten av 1500-tallet og i de følgende århundrene ble de såkalte hvalfangerperlene, framstilt på glassverksteder i Holland, i stor utstrekning brukt som handelsvarer, blant annet til tuskhandel med eskimoene på Grønland. Fra midten av 1800-tallet får den venetianske dominansen sterk konkurranse fra glassverksteder i det nordlige Bøhmen, samt fra verksteder i blant annet Tyskland og Frankrike. I dag foregår den vesentligste produksjonen av glassperler i India, Japan og Kina, hvor det årlig produseres enorme mengder til det globale markedet.

Glassperler har vært kjent og benyttet av alle folkeslag over hele verden. Perlene hadde ofte, ut over deres prestisje og skjønnhetsverdi, en viktig funksjon som amuletter. Visse perler har vært forbeholdt samfunnets religiøse eller politiske ledere. Spesielle perler skulle gi jegere lykke på jakten, andre skulle beskytte barn eller ammende mødre.

Glassperler har også hatt stor betydning som grenseoverskridende kulturbærere, og for arkeologien har de vært en viktig måte for å oppnå forståelse av fortidens handelsforbindelser.