Halogenlampen skjærer skygger i skjør sandstein. Det vevre ansiktet til Maria ligger som en dødsmaske under det harde lyset i restaureringsrommet til Norsk Institutt for Kulturminneforskning.

Nå skal stein og maling få nytt liv. Tålmodige hender fører skalpell, vatt og pensel, fjerner smuss og limer fast løse malingflak.

Bevarer det gamle

Muggsoppen har herjet gjennom hundrer av år, og brutt ned og bleket malingen. Konservatorene har noen måneder på seg til å redde restene, før skulpturen skal tilbake til til Holdhus kirke i Fusa kommune i Hordaland.

- Dette er maling fra middelalderen. Selv om malingen har mistet sin opprinnelige farge, og gullet ikke lenger skinner som nytt, vil vi bevare skulpturen som den er, framfor å restaurere, forteller Mille Stein, malerikonservator og forsker.

Men jeg aner at hun kunne ha lyst til å se skulpturen fra 1450-tallet i sin opprinnelige glød av gull, blått, dyp grønt og rødt.

- Klærne var overstrødd med blomster og brokademønstre i gull, hvitt og metall, sier Stein, og peker mot falmede rester i kjolefoldene.

Sjelden og spesiell

Holdhusmadonnaen er den eneste malte steinskulpturen fra middelalderen i Norge som har en lang kirkehistorie. Den vevre kvinneskikkelsen bærer Jesusbarnet i venstre arm.

- Jesusbarnet har akkurat rukket å skrive bokstaven “J” på et skriftbånd. Skulpturer med et skrivende Jesusbarn er svært sjeldne, sier Stein. Hun kan ikke huske å ha sett noe tilsvarende her i landet.

I høyre hånd holder Maria en oppslått bok. Men Maria holder også på noen hemmeligheter, som forskerne ennå ikke har klart å få henne til å avsløre.

Fine detaljer i myk stein

- Den første er hvor hun kommer fra, sier Stein. - Geologene kan fortelle oss at den kalkholdige sandsteinen ikke finnes i Norge. Kunsthistorikere tror den kommer fra Tyskland, Frankrike eller Nederland.

Den myke sandsteinen har gitt skulptøren andre muligheter enn norsk granitt.

- Billedhuggeren må ha frydet seg med å forme de fineste detaljer i kronen og i beltet. Små blomster er tryllet fram. Det må ha vært et vanskelig arbeid, for steinen er skjør og sprekker lett, sier Stein.

En ødelagt høyre hånd og brukne tagger i Marias krone bekrefter dette. Middelalderens Mariaskulpturer kunne ha svært høye kroner.

- I mikroskop kan vi se at perlene i kronen er dekket med gull, med en rød lasur, som er et gjennomskinnelig malinglag over, forteller Stein.

Tjære som rant sidelengs?

Kronen rommer også et annet mysterium: En størknet dam av tjære.

- En gang i tiden må store mengder tjære ha rent ned over skulpturen. Vi kan følge tjærestrømmene helt ned til foten. Der er det en stor klump med trefliser i, sier Stein.

Forskerne tror at tjæra kommer fra tjærebreiing av stavkirken hun en gang har stått i. Tjæra har trolig dryppet fra taket og ned over skulpturen.

- Men det merkeligste er hvordan tjæren har rent over boka som Maria holder i høyre hånd. Strimene går på tvers av boka. De følger ikke naturlig fallretning, fortsetter Stein.

Uforklarlige hull

Boka er også gåtefull på annet vis. Et kegleformet hull er boret gjennom hver bokside. De har kommet til etter at skulpturen er laget.

- Boka er skrått oppslått, så dette kan ikke være hull til lys. Da ville lysene krysset hverandre, sier Stein.

Flere har forsøkt å finne troverdige forklaringer på hullene. Noen viser til at hånden som holder boka er brukket.

Tauverk og snorer kan ha vært tredd gjennom hullene i boka og noen andre hull lengre oppe for å holde hånden oppe før den ble limt.

- Men hvis dette var grunnen til å lage hullene, burde de ha vært mye mindre. Denne forklaringen virker heller ikke troverdig, mener Stein.

Skjult signatur

Et siste mysterium gjemmer Maria fra Holdhus under føttene. I sokkelen finnes noen merkelige merker.

En tysk konservator mente at dette kunne være signaturen til billedhuggeren. Men å tyde denne signaturen og finne ut hvem han var, har forskerne ennå ikke klart.

UV-lys og 3D-scan

Selv om Mille Stein og kollegene hennes ikke vil male over de bleke fargene fra Middelalderen, ser de også en annen mulighet for å gjenskape Holdhusmadonnaen slik hun så ut for over 550 år siden.

For å klare dette, kan nye teknologier tas i bruk. Under ultrafiolette lamper gløder gamle brokademønstere spøkelsesaktig, med detaljer som ikke synes i vanlig lys.

- Vi vil gjerne også skanne hele skulpturen i tre dimensjoner, forteller Stein.

3D-modellen kunne så restaureres og males digitalt.

- En slik modell ville være spesielt interessant for de som kanskje bruker den gamle museumskirken mest, nemlig Hålandsdalen leirskole, avslutter Mille Stein fra Norsk institutt for kulturminneforskning.

Lenke:

Norsk institutt for kulturminneforskning