Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Man regner med at vinproduksjon først var mulig i yngre steinalder, mellom 8 500 og 4 000 år før Kristus. Først da var forutsetningene til stede, og først da gjorde foredling av planter og temming av dyr permanente bosettinger mulig både i Egypt, Midtøsten og Øst-Asia.
Et team ledet av Patrick McGovern og Juzhong Zhang har foretatt utgravinger på tre steder i Henan-provinsen i Kina. Utgravingene dekker arkeologiske funn helt fra 9 000 år f. Kr. og til overgangen mellom Shang-dynastiet (Yin) og vestlige Zhou for omtrent 3 000 år siden.
Arkeologene fant ikke bare 9 000 år gamle potteskår hvor partikler av de gjærende drikkene var bevart, men også 3 000 år gamle bronsebeholdere som fremdeles inneholdt vin.
Til sammenligning er også de aller eldste funn av byggøl i midtøsten omtrent 9 000 år gamle.
Et utrolig øyeblikk
- Det var et utrolig øyeblikk da vi forstod at det fremdeles var væske i bronsekrukkene, sier McGovern til Science.
Teamet brukte fem forskjellige analyseteknikker for å finne ut hva som satt i potteskårene og hva som var i bronsebeholderne.
Alle vinene inneholdt ris. I de eldste vinene var det også bivoks. Trolig var det for å søte og ikke minst for å bryte ned stivelsen til sukker. Det siste er nødvendig for gjæringsprosessen.
Også de første til å lage vin av druer?
De nyere vinene var fra Shang og og vestlige Zhou og var rundt 3 000 år gamle. De manglet bivoks, noe som indikerer at vinmakerne utviklet andre metoder for å bryte ned stivelsen i risen etter hvert.
Teamet fant også hint om at kineserne kan ha vært de første til å lage vin av druer. Druevin fra 5 400 år f.Kr. har blitt dokumentert i Iran, men man trodde ikke kineserne kunne dette før europeere lærte dem kunsten et par hundre år før Kristus.
McGovern og hans kolleger fant svært høye nivåer av vinstein (surt kaliumsalt av vinsyre) i de eldste Henanvinene. Druevin har også høye nivåer av vinstein og druer er dessuten utbredt i området.
Sjeldent grundig
McGovern advarer, og sier at det ikke er helt sikkert at det er rester av druevin de har funnet. Det finnes også andre frukter i området som kan gi høye nivåer av vinstein, og som kineserne kunne ha benyttet til vinproduksjon.
- Dette er et stykke sjeldent grundig utført detektivarbeid, sier arkeologen David Killick fra University of Arizona om undersøkelsen.
De eldste potteskårene med vinrester ble funnet i Jiahu, en landsby fra yngre steinalder. Denne perioden var karakterisert av primitivt jordbruk og bruk av flint til redskaper og våpen. Noen av de eldste keramikkfunn i Kina er fra nettopp Jiahu.
Jiahu er dessuten kjent for noen av de eldste musikkinstrumentene, for tidlig å ha foredlet ris og for muligens den eldste kinesiske piktografiske skrift.
Annonse
Ris, honning og litt frukt
13 av 16 analyserte potteskår fra Jiahu inneholdt den samme blandingen av ris, honning og en frukt.
Selv om gjæring kan forekomme naturlig, må vin forsegles i beholdere for å unngå at vinen blir til eddik.
Nå kan man jo ha brukt tre- eller lærbeholdere også, men slike beholdere hadde ikke overlevd så vi kunne ha funnet dem nå. Det er med andre ord fullt mulig at vinproduksjonen i Kina er ennå eldre enn 9 000 år.
Alkohol som drivkraft?
Ekspertene tror man muligens drakk øl i Norge så tidlig som i yngre steinalder.
- Teorien går ut på at de begynte å dyrke korn fordi de ville lage pils. Vi tror dette fordi det mange steder ble startet kornproduksjon uten at det var noen spesiell god grunn for det, klimaet var ikke godt, for eksempel, sier førsteamanuensis Sheila Coulson ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og konservering ved Universitetet i Oslo til Dagbladet.no.
Så er spørsmålet hvorfor kunsten å lage vin utviklet seg omtrent på samme tid både i Midtøsten og i Øst-Asia, eller om vinmakerkunsten spredde seg fra samme kilde.