På Gjellestad, like ved E6 i Halden, har arkeologer funnet spor av et vikingskip. Funnet er gjort like nord for Jellhaugen, en grav som trolig stammer fra jernalderen. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)
Vi trenger ikke grave opp Gjellestadskipet for å forske på det
KRONIKK: Vi bør tenke oss godt om før vi graver opp eventuelle rester av Gjellestadskipet hvis vi ikke kan ta vare på det i et vikingskipsmuseum. Men heldigvis er det fullt mulig å oppnå spennende arkeologiske resultater og visualiseringer uten å grave.
Funnet av fem langhus, minst ti gravhauger og det som sannsynligvis er et vikingskip i Halden, har gått verden rundt. Og det er mange som nå har fått øynene opp for teknologien som gjorde funnet mulig.
De til nylig ukjente kulturminnene ved Jellhaugen ble identifisert ved hjelp av en georadar. Georadaren kan sammenlignes med et ekkolodd som sender et signal ned i bakken og får en refleks tilbake. Basert på disse signalene og ved avansert prosessering kartlegger arkeologene strukturer som skiller seg ut fra omgivelsene – såkalte anomalier eller avvik i grunnforholdene.
Et slikt tydelig avvik var på Gjellestad en skipsform som ligger sentrert i én av mange sirkulære avtrykk i jorda.
Internasjonalt kompetansemiljø på inngrepsfrie metoder i ryggen
Georadarsystemet som ble brukt er spesielt utviklet til bruk for arkeologiske formål i det internasjonale forskningsprosjektet «Ludwig Boltzmann Institute for Archaeological Prospection and Virtual Archaeology (LBI-ArchPro)», som Norsk institutt for kultuminneforskning (NIKU) er en del av. Over år har dette prosjektet gradvis raffinert metodene videre. Det gjelder det sammensetningen av det fysiske utstyret som blir brukt, men det gjelder ikke minst den programvaren og den kompetansen som brukes for å fortolke de geofysiske signalene.
Værforhold kan ha avgjørende betydning for resultatet
Hvor gode de geofysiske resultatene blir, avhenger av flere faktorer. Både jordsmonn, fuktighet i jorda og dybde har noe å si, det samme med moderne strukturer og forstyrrelser i området.
På Gjellestad har arkeologene nå etablert to datasett; en mindre del av området ble undersøkt allerede i april da det var relativt vått. Et fullstendig datasett ble samlet inn i august da det var svært tørt.
Den store forskjellen på fuktighet i undergrunnen reflekteres også i resultatene. I datasettet fra april ser vi mer av det vi tror er båtens kjøl. I datasettet fra august er det vanskeligere å se denne skarpe kjølformen, men lettere å se den ytre avgrensingen av skipsformen. Hva skyldes dette? Én hypotese kan være at dette henger sammen fuktinnhold i treverk. Flere datasett ville kunne bidra til å teste denne og andre hypoteser arkeologene har.
På tide å åpne den teknologiske verktøykassen?
At det er et skip som ligger på Gjellestad er det både nasjonal og internasjonal enighet om. Hvor mye som ligger igjen i bakken er vanskelig å avgjøre før en faktisk graver det frem. Men en slik utgraving krever betydelig finansiering. Her er jo selve utgravningen bare en del av kostnaden, like viktig er kostnadene ved konservering, bevaring, analyser og i siste instans kanskje utstilling. Situasjonen ved Vikingskipsmuseet er en kraftig påminning om viktigheten av at en tenker gjennom hele kostnadskjeden før en eventuelt starter en utgravning.
Derfor har NIKU foreslått å benytte tiden frem til en avgjørelse om utgravning kan tas, til å lære mest mulig om skipet med inngrepsfrie metoder. En første geofysisk undersøkelse er nå gjort, men i dag disponerer vi flere metoder.
Georadaren reagerer mest på såkalt dielektrisk permittivitet, som er en egenskap i jordsmonnet og i de arkeologiske strukturene under bakken. Ved bruk av andre geofysiske metoder, som eksempelvis geomagnetikk eller elektromagnetisk induksjon, vil det være mulig å samle ytterlige informasjon om magnetiske og elektriske egenskaper i undergrunnen.
Videre kan ytterligere geofysiske undersøkelser sammen med teknologiske nyvinninger innfor 3D-modellering gir potensiale til å kunne tegne ut restene av et skip i 3D.
Inngrepsfrie metoder gjør arkeologien bedre
Arkeologer har benytte seg av geofysikk sine 1970 -tallet. Mange fagfolk har vært skeptiske til metoden som noen ganger har lovet mer enn den kan holde.
Det er først i de senere årene at resultatene er så gode at de faktisk kan benyttes som et pålitelig supplement som kan styrke de tradisjonelle arkeologiske metodene.
Dersom en lander på en utgravning av Gjellestadskipet i overskuelig framtid, vil en slik utgravning kunne gjennomføres på et mye bedre grunnlag dersom det teknologiske mulighetsrommet blir utnyttet fullt ut først. Som en kirurg blir hjulpet av røntgen, ultralyd eller MR før vedkommende starter å operere, kan vi nå legge et grunnlag for en utgravning ved hjelp av tilsvarende «diagnostiserende» kartlegging.
Selv om inngrepsfrie metoder er langt rimeligere enn å grave, konservere og stile ut, er det fortsatt ikke gratis. Metodene krever både utstyr, programvare og ressurser til tolkning.
Vi mener derfor at vi nå bør samle alle gode krefter for å gjennomføre flere inngrepsfrie undersøkelser av Gjellestadfunnet. Det er tre gode grunner for det: For det første bør kunnskapspotensialet som ligger i disse metodene utnyttes fullt ut, for det andre vil det etablere et solid grunnlag for en framtidig utgravning, og for det tredje vil en da komme i gang med utforskningen av Gjellestadfunnet mens en venter på en avgjørelse om eventuell utgravning med de større finansielle implikasjonene dette har. Med den eventyrlige og berettigede interessen dette funnet har vakt både nasjonalt og internasjonalt, er dette siste ikke minst viktig. Vi må ta de rette faglige avgjørelser og dessuten ta folks interesse, nysgjerrighet og kunnskapsbehov på alvor.
