Rester av et stort langhus og to naust fra jernalderen er blant flere funn som ytterligere støtter teorien om et tidlig, velstående maktsentrum på Avaldsnes.

Arkeolog Dagfinn Skre omtaler funnene og oppsummerer feltsesongen i desember-utgaven av Frá Haug ok Heidni, det populærvitenskapelige tidsskriftet til Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Selv er Skre professor ved Kulturhistorisk museum i Oslo, og har ledet utgravningene i Kongsgårdsprosjektet Avaldsnes.

Hensikten med prosjektet har vært å undersøke framveksten av det norske kongedømmet, som var nært knyttet til kontrollen over skipsfarten langs kysten.

- Derfor er de nye bygningsfunnene viktige. De viser at kontrollen sannsynligvis var etablert allerede på 200-tallet. Så varer den fram til 500-tallet, sier Skre til forskning.no.

Bygninger bar bud om kontroll

I hundreårene som følger står man faktisk uten nevneverdige spor før sagalitteraturen beretter om kongsgård rundt år 900-1000, legger professoren til:

- Fra da av ser det ut til at kongen har hatt kontrollen på Avaldsnes fram til slutten av Norgesveldets storhetstid et stykke ut på 1300-tallet.

Store, godt synlige bygninger på stedet er tydelige tegn på at sjøtrafikken ble kontrollert så tidlig som 200-tallet.

Også funn fra 2011 støtter teorien. Da avdekket Skre og hans team en såkalt hallbygning for kongen og hans krigere.

- Der holdt de gjestebud og rituelle måltid. Bygningen var godt synlig fra sjøen, og skulle vise alle hvem som hadde kontroll over seilingsleden Norðvegr, hovedferdselsåren langs kysten.

Kongsgård fra rundt år 1300

Arkeologiprofessor Dagfinn Skre og hans team begynner å bli vant til å grave fram forhistoriske overraskelser ved det idyllisk beliggende, tidligere kongssetet ved Karmsund i Rogaland.

Tidligere i år fant de deler av en 1,3 meter høy kjellermur, som viste seg å stamme fra en høymiddelaldersk kongsgård.

Dette funnet ble betraktet som en sensasjon. En kongsgård i murverk er ikke oppdaget i Norge på over 100 år.

- Muren er fra rundt år 1300, det kan vi si med temmelig stor sikkerhet. Vi tror dermed at kjellermuren er restene etter kongsgården Håkon V Magnusson fikk oppført, sier Skre til forskning.no.

Viss usikkerhet om Hårfagre

Skre presiserer at Avaldsnes var kongsgård også mye tidligere, men bygningene var da i tre.

I vikingtid og middelalder hadde kongene flere gårder der de oppholdt seg i perioder.

- Vi har sikker dokumentasjon på at Avaldsnes var i konges eie, og fungerte som ett av flere slike faste seter, i hvert fall fra år 1000, sier Skre.

- I tillegg har vi, kun få meter unna muren, tidligere funnet et tun med gjenstander og spredte bygningsspor fra Harald Hårfagres levetid, noe som støtter kongesaga-forfatter Snorre Sturlasons påstander om at Avaldsnes også var kongsgård for Hårfagre.

- Dette gir likevel ingen sikker dokumentasjon, og det vil alltid være knyttet en usikkerhet her. Selv tror jeg det er sannsynlig at også Hårfagre hadde Avaldsnes som en av sine kongsgårder, sier Skre. 

En rekke nye funn

I sin oppsummerende artikkel om årets utgravninger, som er de foreløpig siste, skriver Skre at “vi er ganske overveldet over alt vi har funnet på Avaldsnes”.

- Fra den delen av jernalder som ligger før vikingtiden har vi gjort en rekke nye funn i en hektisk og meget vellykket 2012-feltsesong.

Restene av det Skre karakteriserer som et eksepsjonelt stort langhus, i bruk på 200-500-tallet, er ett av disse funnene

Langhuset

Langhuset har vært inndelt i rom av vegger på tvers, og rommene har hatt ulike funksjoner.

- Skal man ha militær kontroll må man ha mange folk, og god lagerplass, og det har dette huset gitt.

En botaniker er i gang med å undersøke jord fra stolpehull i  huset. Sannsynligvis vil undersøkelsene gi svar på hva rommene ble brukt til.

Foreløpig ser det ut til at det sydligste rommet ble brukt til å oppbevare korn, kanskje også høy. Det midtre rommet var trolig boligrom. Huset er påvist i 30 meters lengde og en bredde på 8 meter, men det kan ha vært mer enn dobbelt så langt.

- Vi kjenner hus opp mot 70 meters lengde fra denne tiden, men vi vet ikke om Avaldsnes-huset har vært så langt, skriver Skre i artikkelen.

Stolpene som har båret taket er 74 cemtimeter i diameter, og så store at de må ha blitt fraktet til Avaldsnes.

- Det har vært en veldig rikdom der, en aristokratisk bosetting, som ikke hatt røtter i lokale ressurser, fortsetter professoren.

To naust

Både med tanke på omfanget av skipstrafikken, og fordi en del av havneområdet er godt skjermet, har Skre og kolleger antatt at det har vært naust på Avaldsnes. 

Etter flere års søk har de vært nær ved å gi opp letingen, men i siste runde ble det like godt avdekket rester etter to naust; et eldre som var om lag 8 meter bredt innvendig, og et yngre med 5 meters bredde.

Karbondateringer (14C-prøver) og keramikkfunn forteller at det første er fra 200-tallet, det yngste ble bygget på 400-tallet.

- Skre regner med at naustene gikk ut av bruk på 500-tallet. Naustene er fra samme tid som hallen og langhuset, den første epoken da Avaldsnes ble kontrollert av konger.

Spor etter mat og mye arbeid

Ikke bare nye bygninger er påvist. På det såkalte Paktertunet er spor etter matproduksjon og håndverk. De eldste er 15-20 kokegroper fra 300-tallet.

Forskerne har også funnet rester etter ovner, som antas å ha blitt brukt til korntørking. Det er også funnet ildsteder med blåsebelg, trolig fra 400-tallet.

- Sannsynligvis smidde man jern her, og kanskje også jobbet med andre metaller, opplyser Skre.

Et annet funn er rester av brent blæretang i stolpehull. Dette skriver seg fra vikingtiden noen hundreår senere, og er sjeldent i Norge.

Skre skriver at dette sannsynligvis var en måte å utvinne salt av tangen. I skriftlige kilder kalles det ”sort salt”.

Les mer:

Kongsgårdprosjektet Avaldsnes, Kulturhistorisk museum, UiO.