Ved å undersøke nivåene av grunnstoffet strontium i tenner, kan forskere finne ut hvor personen har vokst opp. (Foto: Marie Louise Jørkov, Københavns Universitet)
Stor skjelettstudie viser plutselig innvandring til Danmark under bronsealderen
Innvandringen skjer tilsynelatende samtidig med at bronsen finner veien til Danmark.
Asbjørn MølgaardSørensenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Nylig viste en dansk studie, som videnskab.dk skrev om, at metallet i mange gjenstandene fra den danske bronsealderen, har kommet langveis fra.
Og nå antyder en danskledet studie – som tar for seg hele 88 danske skjeletter fra den yngre steinalderen og bronsealderen – at det faktisk skjer en helt ny innvandring av mennesker samtidig med at bronsealderen slår igjennom.
– Det er et tankevekkende sammenfall. Fra om lag år 1600 før vår tid, da bronsealderen begynner, begynner vi å se enkelte individer som skiller seg fra de andre. Det tyder på som skjer en endring i mobilitetsmønsteret, og at det begynner å komme mennesker fra nye steder, sier Karin Margarita Frei, som er professor i arkeometri ved Nationalmuseet i Danmark.
Studien er utgitt i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE.
Tenner avslører fremmede
Den nye studien er det største av sitt slag. Den er basert på såkalte strontiumisotopanalyser av 88 skjeletter funnet i Danmark. Forskerne har også utført antropologiske og genetiske studier og karbon 14-datert hoveddelen av skjelettene.
Strontium er et grunnstoff som tas opp og lagres i kroppen vår i barndommen, hovedsakelig gjennom det vannet vi drikker og de plantene og grønnsakene vi spiser. Og siden strontium finnes i ulike varianter, også kalt isotoper, dannes det blant annet en signatur i tennene som viser hvor vi har vokst opp.
I studien viser Karin M. Frei og kollegene hennes at antallet personer som er funnet i Danmark, men har vokst opp andre steder, vokser når vi går inn i bronsealderen.
Tidligere studier viser at skjeletter fra sen bronsealder også har høye strontiumisotopverdier. Det tyder altså på det var en tid da folk beveget seg mellom ulike regioner.
– Fra begynnelsen av bronsealderen finner vi noen individer med lang høyere strontiumisotopverdier enn før. Og det fortsetter i resten av bronsealderen. Det er veldig interessant, forteller Karin M. Frei.
Prikkene i diagrammet viser hvert enkelt individs strontiumisotopverdier. I bronsealderen er det individer med vesentlig høyere verdier. (Illustrasjon: Frei et al., 2019)
Sammenfall med bronsens inntog i Danmark
Det har lenge vært et mysterium hvordan bronsealderen oppsto i Danmark.
Danmark er et av de landene i Europa hvor man har funnet flest metallgjenstander fra bronsealderen. Men kobberet de er laget av, finnes ikke i dansk natur.
En ny studie fra Aarhus Universitet viser at kobberet var hentet fra Slovakia, Alpene og De britiske øyer, ifølge denne saken fra videnskab.dk.
Forskerne mener det oppsto et handelsnettverk mellom Danmark og Europa på samme tidspunkt som Frei og kollegene hennes ser et nytt innvandringsmønster i Danmark.
– Endringen i mobilitetsmønsteret ser ut til å skje samtidig med metallhandelen. Det tyder på at det finnes en sammenheng, sier Frei.
Modell av de antatte handelsforbindelsene i Nord-Europa omkring år 2000 f.v.t. (Illustrasjon: Nørgaard & Vandkilde et al., 2019)
Engelsk professor: Fantastisk spennende studie
Her kommer de 88 skjelettene fra
Alle skjelettene i studien er funnet i Danmark og stammer fra det 3. og 2. årtusenet f.v.t.
Det er skjeletter i alle aldersgrupper, og forskerne har forsøkt å få fatt i både menn og kvinner. Imidlertid er det flest menn.
Skjelettene stammer fra veldig ulike typer av graver, samt noen myrfunn.
Geografisk sett er gravene spredt nesten over hele landet, men det er flest fra Sjælland og Limfjordområdet på Nord-Jylland, siden bevaringsforholdene er gode her.
Kilde: Karin M. Frei
Alistair Pike, som er professor i arkeologi ved University of Southampton i England og selv forsker i blant annet strontiumanalyser, er imponert over studien.
Annonse
– Dette er en virkelig spennende og ekstraordinær studie som virkelig viser hva store antall strontiumisotopmålinger av godt daterte skjeletter kan utrette, skriver han i en e-post.
– Ved å se på mobiliteten gjennom bondesteinalderen og bronsealderen finner forfatterne et signal som kan henge sammen med radikale endringer i samfunnsstrukturen, skriver han.
– Bronsealderen skiller seg fra tidligere tider ved at folk flyttet mer rundt. Det kan man se på funn av rike gravsteder med folk som kanskje har kommet helt fra Sentral-Europa, skriver han.
Det kan være en sammenheng mellom gravplassene, mobiliteten og handelen med metaller, mener han.
– Eliten har hatt adgang til eksotiske nye materialer som kobber, bronse og gull, har reist over lange distanser og skapt forbindelser mellom samfunn i Danmark og resten av Europa, skriver han.
Genetiker: Steppefolk skapte et mer mobilt Europa
For 5000 år siden, altså før bronsealderen, viser genetiske studier en massiv innvandring til Europa.
Innvandringen stammer fra det såkalte steppefolket, som også kalles Yamnaya-kulturen, som kommer fra de pontisk-kaspiske steppene, som strekker seg fra området nord for Svartehavet og helt til Det kaspiske hav mot øst.
Morten E. Allentoft, som er førsteamanuensis i genetikk ved The Globe Institute ved Københavns Universitet, er en av de forskerne som har vært med på å avdekke denne innvandringen, og han er også en av forskerne bak den nye studien.
Han forteller at innvandringen av Yamnaya-kulturen kan skapt en tradisjon for å bevege seg mer rundt i Europa.
– Steppefolket vandret mye. De var nomader med kveg og var avhengige av å bevege seg dit det var gress. De har antagelig også hatt tamme hester, og har på den måten brakt stor mobilitet til Europa.
Steppefolket ble de nye europeerne
Hoveddelen av vårt genetiske opphav i dag stammer fra steppefolket som innvandret til Europa for 5000 år siden.
Og de skjelettene som Frei og kollegene hennes har undersøkt, stammet trolig fra steppefolket.
Morten Allentoft har undersøkt det genetiske opphavet for 8 av skjelettene, og de alle hadde DNA fra steppefolket.
Etter denne store innvandringen endrer ikke europeernes genetiske profil seg så mye, men den nye studien tyder på at det blir mer utbredt å flytte fram og tilbake mellom land – kanskje for å drive handel eller gifte seg.
Ifølge Morten E. Allentoft kan den store innvandringsbølgen før bronsealderen ha skapt grobunn for at man senere begynner å flytte seg mellom land, siden de blant annet hadde tradisjon for å temme hester.
Kilde: Morten E. Allentoft
Kan ha skjedd før også
Annonse
88 skjeletter er det største materialet som hittil har blitt analysert for strontiumisotoper i en enkelt studie.
Det er en veldig stor mengde i et arkeologisk perspektiv, men er det nok til å si noe om hvordan hele befolkningsgrupper har beveget seg?
– Vi kan ikke utelukke at det har vært personer med andre isotopverdier tidligere. Vi kan bare konstatere at det ser ut til å være en endring i mobilitetsmønsteret i begynnelsen av bronsealderen, sier Karin M. Frei.
To forskere fra Aarhus Universitet har i en tidligere studie uttrykt skepsis til strontiumisotopanalyser, ifølge denne saken på videnskab.dk.
Der nevner de at den normalt kalkfattige jorda på Vest-Jylland kan få misvisende strontiumverdier hvis man måler i nærheten av steder der det kalkes i forbindelse med landbruk.
Den kritikken er imidlertid ikke relevant i forhold til den nye studien, forteller Karin M. Frei.
– Vår nye artikkel har et helt annet fokus. Den går ut på å se om det skjer en endring over tid. Vi har ikke undersøkt individer fra Vest-Jylland, og i forhold til kritikken er vi på vei med et vitenskapelig svar, sier hun.
Forskerne skal nå undersøke de fremmede skjelettene
Selv om strontiumisotopverdiene avslører at noen av individene ikke har vokst opp i Danmark, kan de dessverre ikke vise hvor skjelettene stammer fra.
– Det er en utelukkelsesmetode. Så det vil alltid være flere mulige steder de kan komme fra, sier Frei.
Derfor vil forskerne nå forsøke å finne ut om disse skjelettene skilte seg fra de andre i måten de var begravet på eller hvor de ble funnet.
– Vi vil se på hver enkelt av dem og undersøke den arkeologiske konteksten i detalj. Da kan vi forhåpentligvis kunne si noe om hvor de kan ha kommet fra, sier hun.
Annonse
Morten E. Allentoft forteller at det vil være nærliggende å undersøke om noen av skjelettene skiller seg ut genetisk.
– Det kunne være veldig spennende. Men selv om et individ skiller seg ut genetisk, betyr det ikke at vedkommende var en innvandrer. Det kan ha vært tidligere generasjoner som foretok den vandringen, sier han.
