Arkeologene hadde lave forventninger da utgravingene startet i Spaska gate nummer 35 i Kyiv, Ukraina i 2007.

Tidligere var det nemlig gjort to utgravinger her, med magre resultat. Men – nå skulle det settes opp et nytt bygg, og siden området er historisk, måtte tomta først undersøkes av arkeologer.

– Utgravingene ble betraktet mer som en rutineundersøkelse. Ingen våget å tro at vi skulle gjøre så rike arkeologiske funn som vi faktisk gjorde.

Det forteller arkeolog Natalia Khamaiko ved Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi. Hun ledet teamet som gjennomførte utgravingene.

Khamaiko forklarer at arkeologene avdekket lag fra flere tidsepoker. De best bevarte var fra 900-tallet fram til første halvdel av 1200-tallet.

Her fant de både spor etter hus og mange ulike gjenstander – deriblant glass, gulltråd og Hnefatafl-brikker, altså brikker til spillet som ofte kalles vikingsjakk.

– Dette var overraskende, for vi kjenner ikke til at Hnefatafl-brikker er funnet i Kyivriket tidlige. Brikkene er helt like liknende spillebrikker funnet i Skandinavia, sier Khamaiko.

• Les saken Vikingene spilte asymmetrisk sjakk

Elfenben mest spektakulært

Det mest spektakulære funnet skulle likevel vise seg å være ni litt udefinerbare beinbiter i forskjellig størrelse. Særlig én stor og massiv beinbit skilte seg ut. Arkeologene klarte ikke å se for seg hvilket dyr det kunne ha tilhørt.

Tre av beinfragmentene ble derfor sendt til zooarkeolog Oleg Zhuravlyov. Han sammenliknet beinene med materialet på naturhistorisk museum og kom tilbake med svar: Beinene kom fra snuten til hvalross.

– Også dette kom som en total overraskelse på oss. Vi hadde aldri hørt om liknende funn i Kyiv, forteller Khamaiko.

Det skulle imidlertid vise seg at disse beinbitene var mer overraskende enn Khamaiko kunne forestille seg.

«Fisketenner»

– Hvalrosselfenben var en svært populær råvare i Europa i middelalderen. Det ble brukt til å lage det mest utsøkte innen kirkekunst, men etter hvert også finere utgaver av hverdagslige gjenstander som spillebrikker og knivskaft, forteller arkeolog og professor James Barett ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Lenge trodde forskerne at dette elfenbenet kom fra flere ulike regioner i Arktis. I 2019 kom imidlertid Barett og fire andre forskere med en studie som viste at Grønland nær sagt var den eneste kilden til hvalrossprodukter på det vesteuropeiske markedet.

Man har imidlertid antatt at hvalrosselfenben i øst kom fra andre steder.

– Skriftlige kilder på arabisk fra middelalderen forteller at såkalte fisketenner – tolket som hvalrosstenner – ble handlet gjennom det som i dag er Ukraina og Russland, og brukt til å lage blant annet sverdskaft, forklarer Barrett.

Han sier videre at historiske kilder fra Bysants tyder også på at folk der importerte hvalrosselfenben fra de samme områdene.

– Vi har derfor antatt at disse kom fra hvalross i Barentshavet.

Men det er jo ikke alltid antakelser stemmer, og da Barrett fikk høre om hvalrossbeinene i Kyiv fikk han lyst til å undersøke dem nærmere.

Tre metoder

For å avdekke hvor hvalrossbeinene i Kyiv kom fra tok forskerne en tredelt tilnærming. Først undersøkte de arkeologisk DNA fra beinene.

– Ganske overraskende hadde fem av de ni beinfragmentene en genetisk signatur som gjør at vi med sikkerhet kan si at de kom fra Grønland. Det er fordi hvalross kan deles i to genetiske grupper: Den ene finnes kun på Grønland og de østlige delene av Canada, og den andre finnes overalt – inkludert Grønland, forklarer Barrett.

Deretter foretok forskere en isotopanalyse av beinene. Isotoper er varianter av samme grunnstoff, og disse varierer mellom ulike matkilder og mellom geografiske steder.

– Disse analysene viste at sju av de ni er kompatible med å være fra Grønland. Men dette er ikke like definitivt. Dyrene kan også ha kommet fra Island, men ikke Barentshavet, forklarer Barrett.

Til sist så forskerne på hvordan beinene hadde blitt bearbeidet.

Når hvalrosstennene ble eksportert, satt de enda fast på en bit av snutebeinet. Det var som nevnt, rester av dette beinet arkeologene fant. Snutebeinet er ekstremt kraftig hos hvalrossen siden de gjerne hviler hele kroppsvekten på støttennene når de slapper av.

For at det skulle være enkelt å bryte av støttennene, ble derfor snutebeinet «tynnet ut» før eksport. Dette ble gjort på en spesiell måte på Grønland.

Alt peker mot Grønland

– Seks av beinbitene er helt tydelig bearbeidet på den måten de gjorde det på Grønland. De tre siste er for fragmentert til at vi kan si noe om hvordan de ble modifisert. Dette er selvsagt heller ikke definitivt, siden dette er teknikker som kan ha blitt kopiert, sier Barrett.

Samlet sett, er det likevel ingen tvil.

– Alle kildene peker mot samme kilde – Grønland – så dette er resultat vi kan stole på, sier Bastiaan Star ved Universitetet i Oslo. Han var prosjektets ekspert på arkeologisk-DNA.

Middelaldersk metropol

Hvis vi tar de historiske kildene i betraktning, er det også rimelig å anta at det derfra fant veien til den islamske verden og Asia.

Kyiv var nemlig en svært viktig handelsby i middelalderen, sentralt plassert på bredden av Europas fjerde lengste elv Dnipro. Her møttes handelsfolk fra nord og sør.

– På 1100-tallet var Kyiv en middelaldersk metropol og hovedstad i en stat som hadde en økonomi bygd på handel. Arkeologiske undersøkelser viser at den største mengden importfunn er nettopp fra slutten av 1000-tallet og 1100-tallet, forklarer arkeolog Natalia Khamaiko.

– Det vi nå har avdekket om hvalrossbeinene, viser at Kyiv var et uvanlig stort handelssentrum, som varer fra store deler av verden strømmet gjennom.

Globalt handelsnettverk

Vi kan se for oss at elfenbenet ble sendt fra Grønland til handelsknutepunkt som Trondheim og Slesvig. Beinrestene i Kyiv er nemlig svært like funn fra disse byene. Derfra kan det ha blitt sendt over Østersjøen og videre nedover elvene Dnipro og Volkhov – til Kyiv og antagelig videre sør- og østover.

– At disse hvalrossene fant veien til så fjerntliggende stedene, helt fra de norrøne koloniene på det vestlige Grønland, synes jeg er ganske forbløffende, sier Bastiaan Star.

– Vi er i dag veldig klar over at vi lever i en global økonomi. Men dette viser at slike globale handelsnettverk faktisk har en ganske lang historie – kanskje mye lengre enn folk flest tror, sier Star.

Referanse:

James H. Barrett mfl.: Walruses on the Dnieper: new evidence for the intercontinental trade of Greenlandic ivory in the Middle Ages. Proceeding of the Royal Society B, 2022. Doi.org/10.1098/rspb.2021.2773

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  De mest aktive barn og unge på sosiale medier, er også mest aktive offline

• 

  Forskere kan hjelpe redere med å nå tøffe klimamål

• 

  4×4-trening er populært og omdiskutert

• 

  – Det er ikke lek om vi må leke

• 

  Økt skredfare: – Folk i små kommuner har viktig lokalkunnskap

• 

  Det nytter lite med skremselsbudskap om klima

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER