Visste du at vikingene ofte spilte brettspill? Arkeologer har funnet mange ulike brikker og også brett. Disse spillene dukker også opp i flere originaltekster, som i gudediktet Voluspå og i sagaer som Orknøyingenes saga, sagaen om Fridtjof den frøkne og Hervors saga.

– Brettspill var uten tvil populært i vikingtida. Det er særlig spillebrikker som er godt belagt i gravfunn, mens selve spillbrettene er sjeldnere, forteller professor i historie, Bjørn Bandlien ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Vikingenes brettspill blir kalt for «tafl-spill», hvor «tafl» kan oversettes til «brett». Det tilsynelatende mest populære var spillet hnefatafl, som ofte oversettes til «kongens bord».

– Betydningen av «hnefa» er usikker, og de fleste filologer peker i retning av «neve». «Nevebrett» har nok mer filologisk ryggdekning, men høres kanskje ikke like bra ut som «kongens bord», sier Bandlien.

Vikingene spredte spillet

Blant de relativt få spillbrettene som er funnet, er fragmenter av et spillbrett i eik fra cirka år 910 funnet i Gokstadhaugen ved Sandefjord.

På den ene siden har brettet 13x13 ruter, og dette er tolket som hnefatafl. På den andre siden av brettet kunne man spille mølle. Dette er det eneste spillebrettet som er bevart fra vikingtidens Norge.

Professor Bandliens personlige favoritt stammer fra et funn i Ballianderry i Irland fra cirka 950.

Vikingene brakte nemlig med seg spillene sine når de satte ut i sine skip, og forskjellige versjoner er funnet i utgravninger fra Irland i vest til Ukraina i øst.

Utformingen av brett og brikker varierer, så det har antakelig vært flere varianter av spillet vi kjenner som hnefatafl.

– Noe regelhefte har arkeologene naturlig nok ikke funnet, slik at hnefatafl spilles i dag på mange ulike måter, noe som antakelig også var tilfellet i vikingtida, sier Bandlien.

Arbeidet med å rekonstruere reglene for hnefatafl har tatt utgangspunkt i nedtegnelser den svenske botanikeren Carl von Linné gjorde som 25-åring da han på en feltreise i Lappland kom over samiske bønder som spilte et brettspill de kalte Tablut.

Linnés dagboknotater er simpelthen den eldste kjente beskrivelsen av et tafl-spill som foreligger.

Spillet reflekterer kampsituasjon

Hnefatafl handler kort fortalt om en vikingkonge som blir beleiret i borgen sin. Antallet angripere er dobbelt så mange som kongens menn. Det gjelder for kongen å rømme før motstanderne får omringet ham.

På denne måten har spillerne ulike mål og rammer for spillet avhengig av hvilke brikker de styrer. Til forskjell fra sjakk er kongen i hnefatafl den sterkeste brikken på brettet.

Spillet reflekterer på sin måte en kampsituasjon, hvor det kan være vrient å ha overblikk og hvor utfallene kan være mange og overtaket raskt kan skifte mellom partene.

Krangler kunne gi dødelig utfall

– Hnefatafl var ikke bare tidtrøyte; det ga status å være god. Eliten likte å framstå som ikke bare krigerske og modige, men også som veltalende, kvikke i replikken og som flinke diktere.

– De ønsket å framstå som kloke, kunnskapsrike og intelligente. Brettspill var åpenbart en mulighet til å kappes i hjernekapasitet, sier Bandlien.

Brettspill virker også til å være noe vikingene gjorde ved sammenkomster. Spillet fungerte som et uttrykk for en kappestrid i fredelig form. Men da som nå: Brettspill engasjerer og ofte nok blir det sure miner.

– Krangler over spillbrettet forekom, særlig om en av spilleren følte seg ærekrenket. Vi kjenner blant annet fortellingen om hvordan kong Knut den mektige skal ha drept en jarl etter en omgang brettspill, forteller Bandlien.

Fortrengt til fordel for sjakk

Til tross for stor utbredelse og popularitet ble hnefatafl mer og mer «usynlig» før det nærmest forsvant helt et stykke ut i middelalderen, fortrengt av sjakk.

– Sjakk kommer inn en gang på 1100-tallet. Dette er da noe som i første omgang blir spilt ved kongenes hoff rundt om i Europa. Dermed blir dette innført ved hoffet i Norge også. Kongelige og kongens hird må beherske dette om de ikke skal framstå som tilbakestående overfor utsendinger fra andre land, forteller Bandlien.

Samtidig er det arkeologiske funn av andre brettspill, som kan minne om vikingtidens hnefatafl.

– Disse spillene blir fra 1100-tallet forbundet mer med lavere sosiale sjikt, slikt man kunne finne på vertshus i byene, for eksempel. Kongespeilet fra 1200-tallet advarer faktisk mot at menn skal drive med «drikk, tafl og skjøger» – og da er det neppe sjakk det siktes til, sier Bandlien.

Denne saken er oppdatert 12. august 2020.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Sørøst-Norge

Universitetet i Sørøst-Norge er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra USN:

• 

  Mensa-medlemmer om egen skoletid: 13 års kjedsomhet

• 

  Hva vi gjør på fritiden er viktig for hvordan vi har det på jobben

• 

  Skulevegring: 8 av 10 opplever skulen som utrygg

• 

  Folk foretrekker personlige Airbnb-verter

• 

  Sukkererten Aslaug ble avlet frem for å passe perfekt for norske forhold. Nå er hun nesten borte

• 

  Flått-viruset TBE kan spre seg med varmere klima

Les flere saker fra Universitetet i Sørøst-Norge her.