Insekter som fløy rundt i istidens Danmark, for mer enn 14 000 år siden, kan fortsatt fortelle noe om været da de levde.

Forskere har tidligere trodd at vintrene var varmere i Danmark etter den forrige istiden, men insekter gravd opp av et myrhull ved Slotseng i Sør-Jylland viser nå at gjennomsnittstemperaturen om vinteren var helt nede på –17 °C.

Det kalde og tørre været gjorde at skogen vokste frem mye senere enn antatt.

– Vi har nå kunnet lage en rekonstruksjon av landskap og klima for hele istiden. Det viser seg at Danmark var et åpent landskap med lave busker og urter. Det minnet litt om fjellet i Norge, sier forsker Morten Fischer Mortensen, som har ledet undersøkelsene.

Insekter er gode indikatorer

Nå har Mortensen, sammen med den svenske professoren Geoffrey Lemdahl, gjennomført nye analyser av fortidsinsektene som viser hvordan klimaet og landskapet var for 14 000 år siden.

– Til forskjell fra planter, som spres langsomt, innfinner insektene seg raskt, så snart temperaturforholdene er gunstige. Derfor fungerer de som gode indikatorer på klimaet, sier Mortensen.

En ny brikke

Funnet av insektene begeistrer postdoktor Astrid Schmidt, som mener det er en ny brikke i kunnskapen om fortiden.

– Med disse nye resultatene faller den siste brikken på plass. Den viser hvordan Danmark har vært kaldere enn for eksempel det sørlige Storbritannia, men varmere enn det sørlige Sverige. Dessuten er det interessant at klimaforholdene minnet så mye om forholdene i et område i Sveits, sier Schmidt, som arbeider ved Niels Bohr Institutet.

Selv om det var kaldt i fortidens Danmark, har insektene vist at det for 14 000 år siden var nesten de samme sommertemperaturene som i dag.

Viktig utgraving

I tillegg til å fortelle om fortidens klima, har myrfunnet i Slotseng gitt oss kunnskap om når de første menneskene kom til Danmark.

Arkeologene fant, i tillegg til reinsdyrgevir og knokler, en pilspiss som var boret inn i en av reinsdyrknoklene, og ut fra en karbon 14-datering er forskerne sikre på at de første menneskene befant seg i Danmark allerede for 14 100 år siden.

Og den kunnskapen er viktig, mener Kristoffer Buch Pedersen, som er overinspektør og arkeolog ved Museum Sydøstdanmark.

– Dette er nok den viktigste nyere utgravingen av et område fra slutten av istiden i Nord-Europa, fordi den både har brakt ny kunnskap om klimaet og landskapet og bekreftet hvordan menneskene levde, sier Pedersen, som var med på utgravingen.

Arkeologene ventet i ti år

Allerede før utgravingen hadde forskere og arkeologer visst i ti år at det lå noe interessant der.

– En geologistudent foretok i begynnelsen av 1990-tallet noen boreprøver som gikk omkring fire–fem meter ned, og en av prøvene traff et reinsdyrgevir hvor det kom en stump med opp. Det var flaks, forteller Morten Fischer Mortensen, og forklarer at de har brukt ti år på å samle penger til utgravningen.

Ved en mindre prøve ble det senere funnet flere knokler og gevir med spor etter mennesker, og i år 2000 kunne den egentlige utgravingen endelig begynne.

Forskerne fant også godt bevarte insekter og planter.

Referanse:

Geoffrey Lemdahl m.fl.:Lateglacial insect assemblages from the Palaeolithic site Slotseng: New evidence concerning climate and environment in SW Denmark, Quaternary International (2014), DOI:10.1016/j.quaint.2014.01.050. (Sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.