Den etiopiske forskeren er kurator ved Cleveland Museum of Natural History i Ohio, USA, og leder for museets avdeling for fysisk antropologi.

På tampen av fjoråret besøkte han Universitetet i Oslo og Centre for Ecological and Evolutionary Syntehesis (CEES) og holdt en forelesning som samtidig avsluttet Darwin-året ved CEES.

Fossile funn fra Etiopia og andre deler av Øst-Afrika har de siste tiåra gitt en helt ny forståelse av vår forhistorie. Der Darwin på grunn av mangel på fossiler var henvist til å spekulere ganske fritt om menneskets opprinnelse, forteller nye funn en stadig mer detaljert historie.

Haile-Selassie har vært med på mange av disse oppdagelsene, og har etter mer enn tjue år i felten opparbeidet seg et rykte som en suveren fossiljeger i den etiopiske ødemarka.

I 1997 fant han fossilene som er referansene for beskrivelsene av artene Australopithecus garhi og Ardipithecus kadabba og nå leder han nye utgravinger i Etiopia.

Ardi

Flere internasjonale tidsskrifter har kåret det 4,4 millioner år gamle delvis komplette skjellettet Ardi (Ardipithecus ramidus) til fjorårets viktigste naturvitenskapelige gjennombrudd. Se omtale i Science og kåringen i tidsskriftet Time.

Ardi ble funnet i Afar-regionen i det nordøstlige Etiopia. Første del av Ardipithecus har fått navn etter et ord som på det lokale språket afar betyr ”bakke” eller ”golv”. Koblet med det greske pithekos betyr det da ape som går på bakken.

Ardi kunne gå oppreist, men hadde fortsatt en klatretå i behold, omtrent som vår tommel.

Haile-Selassie har gjort viktige funn av Ardipithecus ramidus og vært sentral i teamet som etter lang tids studier offentliggjorde sine artikler om Ardi i 2009. Så langt tilbake som i 1994 fant han to knokler fra hånden til Ardi, en del av puslespillet som skulle bli et delvis skjelett.

Feltarbeid

Fossiljegeren, som på tross av navnelikheten ikke er i slekt med den avdøde etiopiske keiseren Haile Selassie, er født i det nordlige Etiopia og vokste opp delvis der og delvis i hovedstaden Addis Abeba.

Etter utdanning ved universitetet arbeidet han ved National Museum of Ethiopia. Der ble han interessert i studier av fossiler og kom i kontakt med utenlandske forskere som drev utgravninger i landet.

Dette ledet til videre studier i USA og en doktorgrad ved Berkeley. Han brenner fortsatt for feltarbeidet.

- Folk flest tror gjerne at vi går ut og begynner å grave. Men vi bruker nesten 95 prosent av tida på å gå ut i et stort, åpent landskap og se etter fossiler på bakken, fortalte Haile-Selassie i Oslo.

Bruker øynene

I de ofte uveisomme områdene går forskerne inn rustet med geologisk kunnskap, satellittfoto og bevæpnede guider for beskyttelse mot løver og hyener.

Men det tar lang tid før de setter spaden i bakken. Først må man bruke øynene og gå. Noen ganger kilometervis i sterk varme. I noen tilfeller er spaden overflødig. Ofte gjøres viktige funn på bakken eller rett under overflaten.

Slike funn kan gjøres av alle som har øynene med seg, og avgjørende oppdagelser er gjort av folk uten akademisk utdanning, påpeker Haile-Selassie.

Den akademiske skoleringen kommer inn når man skal vurdere hva slags dyr eller art skjelettfragmentet hører til.

Sju millioner år

I den ene enden av menneskets utvikling står det moderne mennesket, Homo sapiens. I den andre enden den siste felles stamform mellom sjimpansene og menneskene.

Grovt sett kan utviklingen mellom de to ytterpunktene deles i tre etapper. Homo sapiens er en del av slekten Homo som hører til de siste 2,5 millioner år. Den antas å ha utviklet seg fra Australopithecus som strekker seg mer enn fire millioner år tilbake i tid.

Mellom Australopithecus og den siste felles stamformen mellom mennesker og sjimpanser kommer Ardipithecus. Alle disse formene kalles med et sekkebegrep hominider.

Hominidfeber

Hele perioden fra 100 000 til seks-sju millioner år tilbake i tid er Haile-Selassies fagfelt.

Til forskning.no forteller han om ”hominidfeber”, en tilstand forskerne rammes av når det har gått lang tid uten et funn. Drømmen er å finne knokler, tenner eller kranie, eller bare fragmenter. I noen svært, svært få tilfeller er det funnet delvis komplette skjeletter.

Ardi er en av disse.

I et lengre intervju med Ohio-avisa The Plain Dealer forteller Haile-Selassie om den møysommelige letingen og de plutselige funnene.

Et eksempel er Haile-Selassies funn av hodeskallen av en Australopithecus garhi i 1997. Det første forvarselet var at han fant et lite fragment av en hodeskalle.

Den var dekket av sand og grus og kunne nesten like gjerne kunne vært en del av et skall fra en nøtt, og Haile-Selassie fikk ikke umiddelbart gehør fra kollegaene for at dette var et viktig funn.

Oppmerksomheten var imidlertid vakt, og tre meter lenger opp i bakken fant Haile-Selassie en overkjeve. Møysommelige utgravinger ga en lang rekke fragmenter av kraniet og viktig kunnskap om det som anses som en overgangsform til vår egen slekt, Homo.

Siste felles stamform

- Hva er de uløste spørsmålene i dag?

- Et viktig spørsmål er når menneskets og sjimpansenes stamtre skilte lag. Hvordan så denne siste felles stamformen ut? Takket være nye funn skyves datoen for den bakover i tid, sier Haile-Selassie til forskning.no. 

Ardi forteller oss at den siste felles stamformen mellom mennesker og sjimpanser vil ligne langt mindre på en sjimpanse enn man hittil har forestilt seg. Ardi har nemlig en rekke trekk som ikke ligner på sjimpanser, og understreker at sjimpansene har hatt sin egen evolusjon 6-7 millioner år uavhengig av menneskene.

Det går an å hevde at sjimpansens hender er langt mer utviklet enn våre primitive griperedskaper. Hos sjimpansene har bein i hånda blitt tilpasset en firbeint gange, såkalt knokegang.

Blant andre trekk forskerne påpeker hos Ardi er reduserte hoggtenner hos hanner, noe som tyder på at hennes art ikke har hatt det høye sosiale aggresjonsnivået sjimpansehanner har.

Forskerne mener også at den fysiske forskjellen mellom kjønnene har vært liten, noe som kan peke mot et parbasert sosialt mønster.

Uenighet om stamtre

I stedet for noe midt mellom oss og sjimpansene må forskerne nå lete etter noe helt annet.

- Hvor vil vi finne den siste felles stamformen?

- Man må lete i avsetninger som er 6-8 millioner år gamle, mest sannsynlig i Afrika, sier Haile-Selassie smilende.

- Mest sannsynlig Afrika, men ikke nødvendigvis Afrika?

- Muligens også utenfor Afrika.

- Om det er Afrika, hvor?

- Det kan være Øst-Afrika, men det trenger ikke være Øst-Afrika. Tsjad var en stor overraskelse, sier forskeren.

Han henviser dermed til funnet i 2002 av en sju millioner år gammel hominid i det sentralafrikanske landet.

Det er stor faglig uenighet om funnet fra Tsjad representerer en egen stamme på utviklingstreet, eller om dette og andre svært gamle funn, blant annet fra Kenya, kan knyttes til Ardipithecus.

Men andre ord om perioden etter den siste felles stamform mellom sjimpanser og mennesker og et par millioner år framover best kan oppfattes som et tre med én enhetlig stamme eller som en busk med skudd i alle retninger.

Haile-Selassie holder med de som mener at utviklingen var enhetlig, og sier at det så langt ikke er lagt fram avgjørende bevis mot dette.

Stolt av hjemlandet

Selv om det er gjort et funn i Sentral-Afrika er det uansett ikke til å komme forbi at de fleste funn er gjort i Øst-Afrika, og at Etiopia har en helt spesiell status.

- Hva føler du i forhold til at alle disse funnene er gjort i ditt hjemland?

- Jeg føler meg som en hvilken som helst etiopier, stolt over at Etiopia er menneskehetens vugge. Vi har noe i Etiopia som samler alle folk i verden – uansett rase, religion og kultur. Denne arven sier noe om slektskapet mellom alle mennesker, påpeker han.

Utvalgte referanser:

Richard G. Klein: “Darwin and the recent African origin of modern humans,” Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America, 22. september 2009, vol. 106 no. 38.

Yohannes Haile-Selassie, Beverly Z. Saylor, Alan Deino, Mulugeta Alene og Bruce M. Latimer: ”New Hominid Fossils From Woranso-Mille (Central Afar, Ethiopia) and Taxonomy of Early Australopithecus,” American Journal of Physical Anthropology, Early View, N/A.   DOI: 10.1002/ajpa.21159

Yohannes Haile-Selassie, Gen Suwa, Tim D. White: ”Late Miocene Teeth from Middle Awash, Ethiopia, and Early Hominid Dental Evolution,” Science 5. mars 2004, vol. 303. no. 5663.   DOI: 10.1126/science.1092978

Tim D. White, Berhane Asfaw, Yonas Beyene, Yohannes Haile-Selassie, C. Owen Lovejoy, Gen Suwa, Giday WoldeGabriel: ”Ardipithecus ramidus and the Paleobiology of Early Hominids,” Science 2. oktober 2009, vol. 326. no. 5949.  DOI: 10.1126/science.1175802