“Djevelen drev meg til det”, sa Shinichi Fujimura, arkeologen bak de siste tiårenes mest sensasjonelle funn, da han ble spurt om hvorfor han hadde forfalsket landets forhistorie.

I tillegg til djevelen har nok personlig berømmelse vært involvert - Fujimura har på få år avansert fra status amatør til status nasjonalhelt. Og en tredje drivkraft får vi tro har vært misunnelse/nasjonalisme: Med 600 000 år gamle bosetninger, kunne Japan konkurrere med erkerivalen i øst, Kina, i kampen om hvem som egentlig skal betraktes som kulturbærerne i området.

Fujimura startet sin karriere i 1993, men den japanske arkeologiens elendighet strekker seg enda lenger tilbake i tid: I 1962 fant professor Mitsuo Kagawa beinrester og steinredskaper han påsto var mellom 12 000 og 30 000 år gamle i Hijiridake-hulen i Hoita. Funnene har siden den gang blitt en del av den japanske nasjonale identitet. Det vekket derfor en viss oppsikt, da en fornyet undersøkelse avslørte at beinrestene neppe var eldre enn drøyt 2000 år gamle, og ihvertfall ikke eldre enn 10 000 år. Man antydet samtidig at Kagawa kunne ha manipulert resultatene. Kagawa hang seg i fjor, i en alder av 78 år, i protest mot det han kalte “ondskapsfull bakvaskelse”.

Men Kagawas funn ble altså overgått i 1993, da Shinichi Fujimura gjorde sensasjonelle oppdagelser i nærheten av det lille tettstedet Tsukidate, en 10 - 15 mil nordøst for Tokyo. Den tilsynelatende svært gamle Japan-mannen flyttet ved et trylleslag japanske forhistorie titusener og senere hundretusener av år bakover i tid, og initierte samtidig den reneste steinaldermani. Tsukidate ervervet en posisjon som turistmagnet (“Kom og se den samme himmel som ble skuet av den første mann”) og levde høyt på produkter av typen Steinaldernudler, steinalderbrus, steinaldermaraton og steinalderdukker.

Manien toppet seg på nytt i oktober 2000, da Fujimura og hans medarbeidere fant steinredskaper og rester etter boplasser, mer enn 600 000 år gamle! Funnene ga også ny viten om våre forfedres (i dette tilfelle antagelig Homo erectus’) mentale kapasitet; ifølge Fujimura, var den første japaner usedvanlig intelligent for sin tid. Han bygde gravkamre for å begrave sine døde, var flink til å blande og bruke farger og kunne til og med regne.

Så kom fallet. Den 5. november bragte avisa Mainichi Shimbun krigsoverskrifter og 3 bilder på forsida som viste Fijimura i det han plantet de angivelige redskapene på funnstedet, de samme redskapene som han senere gravde opp igjen og publiserte. Det var antagelig tips fra Fujimuras kolleger som fikk avisa til å sette ut videokameraer på stedet der “Guds hånd” bedrev sine utgravninger - og kollegene fikk rett, Djevelen hadde blandet seg inn.

Fujimura innrømmet først bare ett tilfelle av juks, det som var blitt fotografert. Høsten 2001 krøp han til korset, og innrømmet at de fleste av funnene som hadde bragt ham ære og berømmelse nok ikke var helt ekte, nei. Japan-mannen er dermed en saga blott - og japansk forhistorie er vel tilbake der den tidligere hørte hjemme, i yngre steinalder, en eller annen gang etter 33 000 f.kr. Falskneren selv skal etter sigende for tiden befinne seg på psykiatrisk institusjon.