De første moderne menneskene i Europa kom hit for rundt 50.000 år siden. Det var Homo sapiens, vår egen gren av menneskeslekten. 

De var langt fra de første menneskene i Europa. Neandertalerne levde her i flere hundre tusen år før moderne mennesker, og de levde også sammen med moderne mennesker i flere tusen år. 

Men historien om menneskene i Europa begynner heller ikke her. Lenge før neandertalerne fantes det mer primitive menneskearter i Europa. 

Noen av de aller eldste sporene vest i Europa er funnet i et hulesystem i dagens Spania. 

– Et fjes de ikke har sett før

På dette stedet, Atapuerca , har det nylig blitt gravd ut deler av et fjes. Det er ikke mye, noen biter av en overkjeve, noen tenner og et kinnbein. 

Men forskerne argumenterer i en Nature-studie for at dette faktisk er de aller tidligste kjente bitene av et menneskeansikt som er funnet i denne delen av verden. 

Dette mennesket skal ha vandret rundt i Nord-Spania for opp mot 1,4 millioner år siden. Ifølge studien skiller dette mennesket seg delvis fra andre mennesketyper som levde på samme tid. 

– Dette er noe annet. Det er virkelig kult, sier Torfinn Ørmen til forskning.no. 

– Det er et fjes de ikke har sett før, sier han. 

Ørmen har sett på den nye forskningen for forskning.no. Han er zoolog og førstelektor ved OsloMet og har skrevet boka Historien om oss – menneskets biologiske utvikling.

En variant av Homo erectus

Selv om dette tidlige mennesket har noen særtrekk, mener forskerne at det er en variant av Homo erectus, en av de utbredte menneskeartene på denne tiden. 

Erectus spredte seg i Afrika, Asia og Europa. De gikk på to ben, og de brukte steinverktøy. De el

Rundt funnstedet i Spania er det funnet flere menneskelevninger fra en lang, lang periode i menneskehetens historie. Det er rester av flere andre menneskearter her, og dette er heller ikke det første sporet av Homo erectus som er funnet i dette hulesystemet. 

Leter i 25 meter med arkeologiske lag

I 2008 ble et kjeveben fra denne delen av Atapuerca-hulene avdekket. Denne hulen kalles Sima del Elefante, eller Elefant-gropen. Funnet er beskrevet i denne artikkelen i Nature fra 2008.

Den er fylt opp med rundt 25 meter med arkeologiske lag, som altså har bygget seg opp over kanskje halvannen million år. 

Dette kjevebenet ble datert til å være rundt 1,2 millioner år gammelt. Det nye funnet er fra det samme stedet, bare litt lenger ned i de arkeologiske lagene.

Det er svært vanskelig å få veldig presise dateringer av noe som er så gammelt. Den vanligste metoden for å datere menneskelevninger er radiokarbon-datering, men dette har en naturlig grense på rundt 50.000 år. Hvorfor det er sånn, kan du lese mer om på forskning.no. 

Hvor gamle, sa du? 

Funnene i Atapuerca er ekstremt mye eldre, så forskerne må bruke et spenn av andre metoder. De bruker blant annet kosmogenisk datering, som går ut på å anslå når noe i bakken sist ble utsatt for kosmisk stråling, siden dette påvirker grunnstoffene i bakken.

Forskerne bruker også en metode kalt biostratigrafi, der de undersøker fossiler etter dyr i lagene og anslår når disse dyrene levde, ut fra hvor de passer inn i evolusjonsrekka.

Og da kommer de fram til et ganske bredt anslag på mellom 1,1 og 1,4 millioner år. Dermed klarer ikke forskerne å slå fast at disse nyoppdagede ansiktsbitene er eldre enn kjevebenet som ble beskrevet i 2008. 

Men de ligger altså litt lenger under jorda og steinen enn kjevebenet, så de er sannsynligvis litt eldre. 

Og utseendet skiller seg ut blant Homo erectus fra andre steder. 

Har funnet flere Homo-varianter

Det er vanskelig å plassere disse nyoppdagede fossilene blant andre menneskearter. 

– De er ikke de samme som flere av de andre mennesketypene som er funnet her, sier Ørmen. 

I en annen del av dette svært innholdsrike arkeologiske området er det funnet levninger etter mennesketypen Homo antecessor. Disse er rundt 800.000 år gamle eller eldre. 

Men den nybeskrevne Homo erectus fra Sima del Elefante skiller seg ut. De har blant annet annerledes tenner, kinnbein og en annen vinkel på nesepartiet. 

– De hadde et mer smalt ansikt, med et mer framskutt underansikt. 

– Det ligner ikke på noe annet, det er en ny menneskeform innen det vi kaller erectus, sier Ørmen. 

Forskerne har sammenlignet disse levningene med andre, samtidige menneskelevninger som er funnet øst i Europa og i Afrika. 

Levningene ligner mest på erectus-fossiler fra Afrika. 

Men hvorfor er disse tidlige menneskene i Spania på denne tiden? 

Eldre spor øst i Europa

Menneskehetens historie er et komplisert kart av ut- og innvandring, hvor forskjellige menneskearter har spredd seg samtidig, forflyttet seg alene, dødd ut eller levd sammen. 

Flere nyere funn tyder på at Europa ble befolket fra øst til vest. Noen av de eldste tegnene etter mennesker på vårt kontinent er funnet i Korolevo i dagens Ukraina, som du kan lese mer om på forskning.no.

Her er det funnet verktøy og spor etter mennesker, men ingen levninger. Den siste dateringen viser at stedet var i bruk for rundt 1,4 millioner år siden, ifølge studien fra 2024.

De aller eldste sporene etter mennesker på grensen mellom Europa og Asia er i Georgia, hvor det er funnet nær 1,8 millioner år gamle fossiler etter Homo erectus. Funnene ble beskrevet i denne forskningsartikkelen fra 2011. 

Forskerne bak den nye studien mener at de nye dateringene, samt funnene i Øst-Europa styrker ideen om at tidlige mennesker i Europa spredte seg fra øst til vest, selv om det fortsatt er mye ukjent her. 

– Hva som foregikk, er ikke sikkert, vi har ikke oversikt over de tidlige utvandringene , sier Ørmen. 

Han trekker fram nylig publiserte, mulige spor etter mennesker i Romania som kanskje er opp mot to millioner år gammelt. 

Men disse tidlige utvandringene endte med at våre tidlige slektninger også døde ut, før altså neandertalerne var utbredt i Europa i hundretusenvis av år. 

Referanse:

Huguet mfl: The earliest human face of Western Europe. Nature, 2025. DOI: https://doi.org/10.1038/s41586-025-08681-0

LES OGSÅ

Dette er 300.000 år
gamle spyd

Hvor kom egentlig de mystiske mini-menneskene på Flores fra?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev