Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
På øya Flores i Indonesia har forskere nå funnet mer enn én million år gamle spor etter mennesker. (Foto: Flicr)
Det var med bankende hjerte og nervene i helspenn ph.d.-studenten Gitte Jensen fra Roskilde Universitet la ryggsekken sin på rullebåndet på Jakartas flyplass på vei hjem mot Danmark.
– Jeg var redd for at ryggsekken skulle forsvinne på den lange reisen. For uten den ville vi ikke klart å komme i tidsskriftet Nature i dag, sier Jensen.
For innholdet i ryggsekken var ikke hva som helst. Sekken inneholdt 20 kilo aske og lavasteiner fra den myteomspunne indonesiske øya Flores, hvor man blant annet, tilbake i 2004, fant 18 000 år gamle skjelettrester av fortidsmennesket Homo floresiensis.
Ut fra disse steinene har Jensen og hennes kolleger nå fastslått at de første menneskeliknende skapningene slo ned seg på Flores minst 200 000 år tidligere enn hittil antatt. Oppdagelsen ble nylig offentliggjort i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.
Hobbiter var tidlig ute
Homo floresiensis var en menneskeliknende skapning som målte cirka en meter og hadde en hjerne på størrelse med en appelsin. Derfor fikk de raskt det populære tilnavnet hobbiter etter Tolkiens roman «Hobbiten».
Men oppdagelsen av «hobbiten» i 2004 var ikke det første tegnet på at øya Flores hadde vært bebodd av menneskelignet skapninger.
Allerede i 1998, ved det arkeologiske funnstedet Mata Menge, hadde australske forskere med Mike Morwood i spissen funnet steinredskaper som de kunne datere helt tilbake til for cirka 800 000 år siden. Altså hele 700 000 år før det moderne mennesket, Homo sapiens, overhodet begynte å leke med tanken om å vandre ut fra Afrika.
Startet med nye funn av steinredskaper
Nå viser det seg at redskapene kom enda tidligere til Flores, og svaret lå altså gjemt i Gitte Jensens ryggsekk da hun vendte hjem fra et nytt arkeologisk funnsted, Wolo Sege, som de samme australske forskerne hadde kommet over i deres arkeologiske arbeid på Flores.
Her klarte de å spore steinredskaper i et enda dypere lag enn tidligere. Det var en indikasjon på at steinredskapene kunne være av enda eldre dato, men det kunne de ikke vite med sikkerhet.
Ankom i Indiana Jones-stil
Derfor tilkalte de Gitte Jensen fra Quaternary Dating Laboratory på Roskilde Universitet, hvor hun og kollegene hennes er eksperter i å bestemme alderen av forskjellige grunnstoffer ut fra blant annet halveringstid.
Ankomsten til den arkeologiske utgravingen skjedde i beste Indiana Jones-stil, ved at Gitte Jensen og hennes kollega, den nederlandske paleontologen Gert van den Bergh, i selskap med lokale folk og deres barn skulle krysse en elv til fots og vandre gjennom et område som ifølge Jensen minnet om en blanding av et månelandskap og mudrete rismarker.
– Framme ved den arkeologiske utgravingen tok vi prøver fra de vulkanske avleiringene som steinredskapene var funnet under, sier Jensen, som for øvrig er tidligere gymnaslærer.
Ryggsekk forteller ny verdenshistorie
Hjemme i laboratoriet på Roskilde Universitet ble ryggsekkens innhold helt ut, og Jensen klarte, sammen med laboratoriets sjef Michael Storey, å isolere noen krystaller som de kunne bestemme alderen på med hjelp fra et massespektrometer.
De så på grunnstoffet kalium-40, som brytes ned til edelgassen argon-40.
Annonse
Ved å måle hvor stor konsentrasjonen av de to grunnstoffene var, kunne de fastslå at krystallene var cirka en million år gamle.
– Det forteller oss at de første menneskeliknende skapninger, homininer, som slo ned seg på Flores blant dvergelefanter og kjempeskilpadder, gjorde det minst 200 000 år tidligere enn man hittil har trodd. Det utfordrer vår forståelse av øyas historie, sier førsteamanuensis Michael Storey.
Ny forklaring på dvergelefantens exit
For eksempel: Tidligere knyttet man utryddingen av dvergelefanter og kjempeskilpadder til at de første menneskene kom til øya. Men nå viser den nye forskningen at de har levd side om side i cirka 200 000 år. Antagelig var det et regionalt vulkanutbrudd eller andre naturfenomener som tok livet av både dvergelefanten og kjempeskilpadden og altså ikke de tidlige menneskene.
Villum Kann Rasmussen-fondet har støttet de danske forskerne ved Quaternary Dating Laboratory på Roskilde Universitet med tolv millioner kroner. Forskningen er gjennomført i samarbeid med forskere fra University of Wollongong og Det indonesiske geologiske institutt.
