Oldtidsbyer i Amazonas var fullt på høyde med middelalderens europeiske byer, både i størrelse og kompleksitet. Faktisk var byplanleggingen så avansert at samfunnet må regnes som urbant, melder forskere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
En dam brukt av nåtidens Kuikuro-stamme til å sluse fisk inn i oppbevaringsbassenger. (Foto: Science/AAAS)
De er ikke kanskje ikke på størrelse med middelalderens Paris eller Roma, men komplekse bystrukturer avdekket i Amazonas er fullt på høyde med de fleste byer fra europeisk middelalder.
- Hvis vi sammenligner med en gjennomsnitts by fra middelalderen eller oldtidens Hellas, er de fleste på samme størrelse med de vi finner i denne delen av Amazonas.
Det sier Mike Heckenberger, som leder en gruppe antropologer i utgravninger i sør-Amazonas.
- Bortsett fra at de vi finner her er mye mer komplisert når det gjelder struktur.
Storbyer fra 1250
Amazonas er definitvt mer kjent for regnskog enn for bysamfunn, men før europeiske kolonister dukket opp var området altså urbant.
Byruiner i Øvre Xingu-regionen i Brasil har i århundrer vært dekket av jungel, men ble oppdaget av Heckenberger og hans kolleger i 2003.
Nordlige bysamfunn. GPS-kartlagte jordvoller er markert med røde streker for veier og torg. (Foto: Science/AAAS)
De største byene er tidfestet til perioden 1250 – 1650, med andre ord samme tid som europeerne kom på banen.
Byene kan ha blitt avfolket av epidemier som oppsto ved sykdomssmitte fra kolonistene.
Detaljert byplanlegging
Selv om bysamfunnene i dag er overgrodd, har urbefolkning fra den lokale Kuikuro-stammen klart å gjenkjenne tegn i landskapet som viste hvor gamle jordvoller, søppeldynger eller keramikkrester finnes.
Forskerne brukte også GPS-teknologi og satelittbilder for å kartlegge oldtidsbyene.
De nye funnene fra Heckenbergers team, publisert i Science, viser en strukturert og detaljert byplanlegging i området.
Utgravningene har avdekket at bebyggelsen besto av landsbyer på over 60 hektar (60 000 kvadratmeter) og mindre bygder spredd ut i et galakse-mønster, med et komplekst veinett mellom sentrene.
Utgravninger i jordvollene - byenes forsvarsverker. (Foto: Science/AAAS)
Annonse
Landsbyene var beskyttet med høye jordvoller og grøfter, og alle hadde samme type hovedvei, som var vendt nordøst-sørvest (i retningen mot sommersolverv) og førte til et sentralt torg.
Fiskeoppdrett og jordbruk
- Denne omhyggelige og konsekvente bystrukturen tyder på et nivå av regional planlegging og politisk organisering som er kjennetegn på et urbant samfunn, sier Heckenberger.
- Dette er ikke byer – men det er urbanisme, strukturert rundt landsbyer, tilføyer han.
Utenfor bysamfunnene fant forskerne kunstige dammer som tyder på at innbyggerne også drev med fiskeoppdrett.
Rester av åpne områder og store komposthauger ble også funnet – tegn på omfattende jordbruksvirksomhet.
Bærekraftige bysamfunn
Utgravningene har avdekket et komplekst urbant samfunn. (Foto: Science/AAAS)
Funnene viser at områder med antatt ”uberørt” tropisk skog tvertimot har vært åsted for intensiv menneskelig påvirkning i tidligere tider.
Byløsningen som ble valgt - med et nettverk av byer og bygder, alle med et sentralt torg - kan faktisk også vise hvordan vi kan bygge bærekraftige tettsteder for dagens urbefolkning i Amazonas-området, mener forskerne.
- Noen av metodene disse folkene utviklet kan gi en alternativ forståelse av hvordan vi kan skape bærekraftig utvikling på lavt nivå i dag, fremhever Mike Heckenerger.
Referanse:
Annonse
M.J. Heckenberger, J.C. Russell, J.R. Toney, M.J. Schmidt, C. Fausto, B. Franchetto, E. Pereira og A. Kuikuro: Pre-Columbian Urbanism, Anthropogenic Landscapes, and the Future of the Amazon
