Dinosauren Triceratops krone og horn var ikke bare staffasje og pynt, mener forskerne. Nå mener de å ha avslørt kampteknikkene til krittidens massive neshorn.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Triceratops
Den største av alle neshorndinosaurene, på størrelse med en engelsk toetasjers buss.
Levde i sen kritt-tid, fra 100 -65 millioner år siden.
Fossilene er stor sett funnet i Nord-Amerika.
Kjennetegn: To lange horn i panna, og et på nesa, og et stort beinskjold rundt /bak hodet.
Med to lange, sylskarpe horn i panna og et foran på nesa, og et kongelig, taggete beinskjold rundt hodet, ville dinosauren Triceratops antakelig ha engstet motstanderen på en hvilken som helst kampsportarena i dag.
Likevel har paleontologer diskutert om denne skummelvakre hodepryden var mest for show og skremsel - eller forsvar mot aggressive og eventuelt sultne dyr i dens samtid for 65 - 100 millioner år siden.
- Dessverre kan vi ikke bare gå ut og observer Tricereatops i naturen nå, sier Andrew Farke, i et sammendrag av sin artikkel i tidsskriftet PLoSONE. Farke er kurator ved Raymond M. Alf Museum of Paleontology i California.
Forskerne gjorde 400 observasjoner av Triceratopsskaller, og analyserte hver enkelt skade på beinstrukturen. Så sammenlignet de funnene med skalleskadene på Centrosaurus, en fjern fetter avTriceratops, som manglet pannehornene.
Det forskerne bak studien fant, var at det antakelig bodde en nokså hissig slåsskjempe i den trehornede kjempen fra krittiden.
Hodelåste hverandre
I krittiden hadde flere av dinosaurene utviklet kraftige pansere og skjold, og mye tyder på at de trengte utrustningen. I kratt og mørke krittidsskoger sto nemlig Tyrannosaurus rex og slektingene hans på lur.
- Deler av hodeskjoldet til Tricerotops hadde ti ganger så mange kutt og hakk som skjoldet til Centrosaurus, men den mest sannsynlige kilden til skadene, er faktisk hornene til en annen Triceratops, avslører Farke.
Triceratops kunne altså ikke bare beskylde fiender med kjempekjever for å ha lagd de stygge sårene, tror forskerne.
Farke og kollegaene mener samtidig at de har avdekket kampteknikken til Triceratops, fordi mange av skadene kan sammenlignes med huggskader på skjelettet til hodeklinkende duelldyr som lever i dag.
- Funnene våre gir noen av de beste bevisene hittil på at Triceratops låste hornene i hverandre, og brøt som moderne antilope og hjort, sier Farke
Men hvordan kan han hevde å vite at skadene skyldes intern disputt i Triceratopsklanen, og ikke tilfeldig trekræsjing eller krangel med fremmede ved vannhullet?
- Utrustet som en “swiss army knife”
Andrew Farke og kollegaene hans mener å kunne utelukke at skadene skyldes bitende angrep fra andre dyr, rett og slett fordi de samme rovdyrene jaktet overalt i området.
- I det tilfellet burde Centrosaurus hatt de samme angrepsskadene, mener forskerne.
Centrosaurus hadde et langt horn på nesa, men bare to sparsommelige bulker i panna sammenlignet med Triceratops. Dermed sloss de to slektende artene antakeligvis på svært forskjellige måter, tror Andrew Farke.
Annonse
- En evolusjonstolkning som vi kan vurdere, innebærer at Centrosaurus mistet de lange hornene sine for å redusere skader på kraniet under kamp.
- Denne tolkningen innebærer at Centrosaurus sitt hodeskjold fungerte mer som kjennetegn og utstilling enn som våpen, sier han.
Tricerotops derimot, trengte altså antakeligvis sitt kraftige hodeskjold når den kjørte de kvasse pannehornene i sin neste. Men den avanserte hodepryden til dinosauren, trenger ikke bare ha vært brukt til slåssing, understreker Andrew Farke.
- Jeg liker å sammenlikne hodeutstyret til Triceratops med en “swiss army knife”. De kunne antakeligvis bruke det til hva de ville - kamp, forsvar eller skryt, sier han.