Ingen betviler at mennesket oppsto i Afrika for flere millioner år siden. Ingen bestrider heller at vår slekt, Homo, oppsto på samme kontinent, en gang for kanskje 2,5 millioner år siden.

Imidlertid har man vært uenige om når og hvor akkurat vår art Homo sapiens oppsto.

Før oss fantes andre arter av slekten Homo, den mest kjente er antagelig Homo erectus, som vandret ut av Afrika for nesten to millioner år siden. Det er funnet eldgamle fossiler av Homo erectus over store deler av Asia.

Så er spørsmålet; hva er veien fra Homo erectus til Homo sapiens?

Ut av Afrika

Ifølge ett syn (Ut-av-Afrika-teorien) oppsto det moderne menneske i Afrika en gang for mellom 100 000 og 200 000 år siden, ikke direkte fra erectus, men via en eller flere mellomliggende arter (Heidelbergensis, rhodesiensis, antecessor/mauritanicus - det er bare å velge.).

Teorien har videre vært at et relativt begrenset antall moderne mennesker fra denne opprinnelige populasjonen har spredd seg utover hele resten av kloden og opp gjennom årene fordrevet - og utryddet - alle de typer mennesker som allerede befolket den.

Flere opphavssteder

Ifølge den rivaliserende Multippel-opprinnelse-teorien utviklet vi, Homo sapiens, oss direkte fra den eldgamle formen Homo erectus mange steder på jorda samtidig - over et tidsspenn på flere hundre tusen år. Erectus spredte seg jo ut over store deler av kloden for nesten to millioner år siden.

Selv om begge teorier har hatt sine faglige støttespillere, har Ut-av-Afrika-teorien nok vært den som har hatt flest. Men det har vært et problem: Mangel på fossiler fra det tidspunktet da det moderne menneske angivelig skal ha vandret ut.

Herto-mannen

I 1997 ble det funnet tre hodeskaller, fra to menn og ett barn nær landsbyen Herto 230 km nord øst for Addis Abeba i Etiopia. Barneskallen var smuldret i mer enn 200 biter og var spredd over mer enn 400 kvadratmeter, så bare rekonstruksjonen tok usedvanlig lang tid.

Etter to års puslespill, fikk forskerne imidlertid se tre individer som så menneskelige ut - men ikke helt. Skallen, sett forfra og bakover, var lenger enn den er idag, øynene lå noe dypere og øyenbrynene noe kraftigere. Hele de voksne skallene var store, etter dagens standard, noe som tyder på at vi snakker om høyreiste kraftige karer med velutviklede hoder.

Forskerne har kalt dem Homo sapiens idaltu (betyr “den eldre”), en underart av vår art, med andre ord - og dermed nærmere beslektet enn for eksempel neandertalerne

Svært gamle

Deretter begynte en meget avansert og nøyaktig datering, som nå altså avslører at disse svært moderne utseende individene levde blant krokodiller og slanger i et tropisk sumplandskap i Etiopia for mellom 154 000 og 160 000 år siden. Sammen med de tre, fant forskerne etterhvert rester av sju andre stammemedlemmer - og en flodhest. Det var tydelig at de hadde spist den.

Et interessant trekk, er kuttmerker i skallene. Ettersom kuttene virker som en form for dekorasjon, tolker forskerne dem foreløpig som tegn på at hodeskallene er blitt tatt vare på etter døden, kanskje som en form for tilbedelse av forfedre?

Dette vil i så fall være det eldste bevis for denne type kulturell utfoldelse.

Men hva betyr dette?

De to rivaliserende teoriene har begge slitt med mangel på konkrete, fossile beviser.

Hvis Ut-av-Afrika-teorien er riktig, burde man forvente å finne de eldste moderne menneskene i Afrika. Man har tidligere funnet nesten 300 000 år gamle kandidater til tittelen “verdens eldste moderne menneske” i Afrika, men fossilene har vært fragmetariske og vanskelige å datere - så saken har blitt stående åpen.

Fram til nå?

Tilhengerne av teorien mener saken nå er avgjort. Tilhengerne av flere opprinnelsessteder innvender at selv om Herto-mennene synes å kunne være vår forfedre, kan det godt ha vært flere.

På den tiden vi her snakker om, eksisterte det mange former for såkalte arkaiske mennesker rundt om i den gamle verden. Neandertaleren var en av dem, han oppsto i Europa for kanskje så mye som 400 000 år siden.

Det er fremdeles godt mulig at Herto-meneskene, eller noen andre som vi ikke kjenner, spredte seg ut i verden og deretter blandet seg med eksisterende mennesker - som neandertalerne - og på den måten ga opphav til dagens moderne utgave av Homo sapiens.