Mange kjenner Erich von Däniken, kultarkeologiens Elvis. Men både den internasjonale og norske bokheimen er full av fantasifulle arkeologibøker. Her er seks av de mest underholdende, plukket ut av Bjørn Are Davidsen.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Graham Hancocks bok Fingerprints of the Gods er en klassiker innen kultarkeologien. Hancock går gjennom verdens kulturhistorie og viser at den delen av kulturen som er noe å rope hurra for, som pyramidene og sfinxen og sånt, er rester av kulturen fra Atlantis. Atlantidenes kultur ble spredt til resten av verden av flyktinger fra Atlantis’ undergang 10 500 år f.Kr. Boken er som mye annen kultarkeologi veldig godt skrevet, veldig morsom og veldig troverdig - inntil man begynner å sjekke kildene.
I boken The Tomb of God beskrives det hvordan en prest i Rennes-le-Chateau i Sør-Frankrike snublet over en hemmelighet, og plutselig hadde hendene fulle av penger. Enten kom pengene fra utpressing av den katolske kirken, eller fra en skjult skatt. Eller noe enda mer spennende: Jesu hemmelige gravsted. Forfatterne Paul Schellenberger og Richard Andrews mener det siste, og gjennom perspektivanalyser av malerier finner de fram til hemmeligheten bak Jesu blod. Lenestolsarkeologi på sitt beste.
Colin Wilson er en umåtelig produktiv forfatter som har skrevet alt fra romaner til biografier og oppslagsverk. Boken The Atlantis Blueprint gir en god oversikt nyere Atlantis-teorier, og i større grad enn Graham Hancock åpner Wilson for at det kan være noen utenomjordiske med i ligninga et sted.
Norge har også sin lille skare kultakeologer, og den morsomste av dem er nok Tor Borch Sannes, som lever ut en typisk norsk trang til å oppjustere fedrelandets plass i verdenshistorien. Som om det ikke var nok at vi kan kreve Leiv Eirikson som vår, argumenterer Sannes i boken Christopher Columbus - en europeer fra Norge? for at Columbus var av vestlandsk bondeslekt. Påstanden ville kanskje vekket mer oppsikt hvis den ble fremmet av en italiener, men Sannes bruker klassisk kultarkeologisk kildekritikk og støtter seg tungt på Columbus’ sønns biografi over faren, som gjerne tas med et atlanterhav av salt av vanlige historikere.
"Bjørn Are Davidsen anbefaler kultarkeologiske bøker."
En annen norsk klassiker er Bodvar Schjelderups Loggbok for en helgen der Schjelderup viser hvordan vinklene og avstandene mellom viktige steder som Jerusalem, pyramidene i Giza, hellige steder i Spania og (selvfølgelig!) Norge danner et mønster man kan lære så mangt av. Ved hjelp av kompliserte geometriske og arkitektoniske utregninger viser hvordan man kan finne Olav den Helliges grav. At Schjelderup ikke har funnet graven, får så være.
Men den klart mest berømte norske kultarkeologiske boken er Thor Heyerdahls Jakten på Odin der eventyreren, som har gitt oss nordmenn så mange spennende øyeblikk og bøker som Aku-Aku, satte sitt ettermæle på spill ved å påstå at Odin var en høvding fra Asia. Allerede forlagets fagkonsulent påpekte at teorien bygget på misforståelser, men boken solgte likevel heftig.
Alle disse bøkene er garantert å gi timesvis med moro. Men begynner du å lure på om det kanskje er noe riktig i dem: Får vi heller anbefale noen lærebøker i historie?
