Arkeologene finner rester av elefantjakt bare i boplasser i utkanten av menneskets utbredelsesområde. I områder der menneskene hadde levd lenge, finnes ingen slike rester. Det kan tyde på at menneskene utryddet elefantdyrene etter hvert som de spredte seg over kloden.

Det er et faktum at den såkalte megafaunaen forsvinner omtrent samtidig med at de første mennesker dukker opp, nærmest uansett hvor på jorda du sjekker.

Men derfra til å slutte at mennesket (les: urbefolkningen) kan ha hatt noe med forsvinningsnumrene å gjøre, er ikke like nærliggende for alle.

Sammenfall eller sammenheng?

Én av grunnene kan være at det er vanskelig å sette nøyaktig dato på noe som hendte for 12 000 eller kanskje mer enn en million år siden. Mange har derfor spurt: Forsvant dyrene etter at menneskene kom, eller forsvant de like før?

Disse forskerne har altså ikke latt seg imponere av at sammenfallet er så utbredt over hele kloden og over hundretusener av år. Sammenfall betyr ikke nødvendigvis sammenheng.

Bakenfor ligger det antagelig snev av politikk. For, som vi har påpekt i våre spalter tidligere, urbefolkning har jo dette naturlige økologiske over seg.

Dermed har denne saken vært diskutert fram og tilbake i mange år.

Menneskets skyld?

Senest for et år siden kunne vi fortelle om den amerikanske forskeren Kathryn Hoppe ved Stanford University i California som mente hun hadde renvasket urindianerne, og i november i fjor kunne forskerne påvise at bestandene av store pattedyr hadde begynt å gå ned lenge før menneskene ankom.

Men betyr det at menneskene ikke hjalp til med å dytte dem over kanten?

I en artikkel i Proceedings of the National Academy of Sciences, PNAS presenterer Todd Surovell ved universitetet i Wyoming en ny og forfriskende innfallsvinkel som ikke er så avhengig av nøyaktige dateringer.

Elefantrester i utkantene

Surovell registrerte 41 arkeologiske boplasser fra hele verden hvor det var funnet rester av elefanter, mammuter eller andre elefantdyr. Boplassene hadde et spenn i alder på nesten to millioner år, den yngste var bare cirka 10 000 år gammel og fra Amerika, den eldste 1,8 millioner år gammel og fra Afrika.

Uansett hvor eller hvor gamle boplassene var, befant de seg alltid i utkanten av menneskets utbredelsesområde på den tiden de var i bruk. I områder der menneskene hadde levd lenge, var det ikke elefantrester å finne. Hvilket antagelig skyldes at det ikke var flere dyr igjen å drepe.

Konklusjonen er altså at mennesket spiste og utryddet elefantdyr etter hvert som de spredte seg over kloden. Hadde det vært klimaet som sto bak utryddelsen, burde han ha funnet like mange beinrester over alt, sier Surovell.