Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Dette dagbruddet i Chile er Amerikas eldste kjente eksempel på gruvedrift. Hele dagbruddet er fylt igjen av løsmasser, men arkeologer har nå gravd ut noen deler av det. (Foto: Diego Salazar et. al., gjengitt med tillatelse fra Current Anthropology)
Gruvedrift har preget Chiles nyere historie, fra politiske konflikter rundt nasjonalisering av de rike kobbergruvene nord i landet før militærkuppet i 1973, til den dramatiske innesperringen av de 33 gruvearbeiderne i Atacama-ørkenen i 2010.
Derfor kan det være passende at det nettopp er i det nordlige Chile at arkeologer nå har funnet de eldste spor av gruvedrift på det amerikanske kontinentet.
Det dreier seg 12 000 år gammel gruvedrift i en fjellskråning nær byen Taltal. Gruven er et 40 meter langt dagbrudd der det ble hentet jernoksid.
Rød sminke
Jernoksider ble av steinalderfolkene brukt til noe så nyttig som sminke, eller sagt med andre begreper, rituell dekorasjon av levende og døde.
De gir pigmenter med rød og gul farge. Bruken av slike fargestoffer er kjent fra alle kontinenter og kan være like gammel som mennesket selv.
Stoffene er også brukt til å dekorere gjenstander og lage kunst.
Ut i fra det vi vet om hvordan Sør-Amerika ble befolket, er det de aller første innbyggerne i regionen som utnyttet jernoksid i fjellet ved Taltal. Dette var en kystkultur basert på utnyttelse av ressursene i havet.
Gammel kunnskap
Forskerne påpeker at kunnskapen om utvinning av jernoksid kan være noe disse menneskene har tatt med seg fra Eurasia – kontinentet de forlot.
De rapporterer i tidsskriftet Current Anthropology at gruven har blitt brukt i to perioder – først for mellom 12 000 og 10 500 år siden og deretter i en ny periode for 4300 år siden.
Det er ingen kjent forklaring på hvorfor gruvedriften ble avsluttet for så å bli tatt opp igjen flere tusen år seinere.
I den eldste perioden ble det tatt ut nærmere 700 kubikkmeter tilsvarende 2000 tonn stein. Dagbruddet følger en malmåre i fjellet.
Det er funnet et stort antall hammersteiner som arkeologene mener har vært brukt til å drive utvinningen.
Krevde planlegging
Det er også funnet rester av skalldyr, fisk og pattedyr som steinaldermenneskene har spist mens de arbeidet med å bryte løs jernoksid, men det er ikke funnet spor av permanent bosetting.
Det betyr at menneskene reiste til dette stedet med ett formål – nemlig å få tak i de viktige fargepigmentene.
Omfanget på operasjonen krevde planlegging og stadig tilbakevending til stedet for å organisere pigmentproduksjon, skriver forskerne.
Annonse
Funnstedet ligger to kilometer fra dagens strandlinje, ved foten av Andesfjellene.
Referanse: Diego Salazar et.al., Early Evidence (ca. 12,000 BP) for Iron Oxide Mining on the Pacific Coast of South America, Current Anthropology, juni 2011.
