Avdekker veggens hemmeligheter

Et strøk med maling kan skjule det meste. Helt til malerikonservatoren kommer og avslører veggens hemmeligheter. Bak lag på lag kan det for eksempel skjule seg grafitti fra krigens dager.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Utsnitt av akvarell ”Stranden sett fra Skagen 1857" av M.G. Monsen. (Bilde fra Stavanger museum)

Malerikonservator Anne Ytterdal ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, avdekker historier i bygningers malingslag.

Noen ganger må lagene suppleres med hjelpemidler som gamle akvareller og utsnitt av fotografier, noe som i neste omgang kan resultere i at for eksempel et glemt riksvåpen dukker opp.

La oss ta et eksempel: Hva kan en malerikonsevator fortelle om den gamle tollboden i Stavanger?

Da må vi først fylle på med litt historikk: ”Stavanger Toldbod” ble oppført i 1838-40 etter tegninger av datidens fremste arkitekt, Christian Heinrich Grosch. Bygning ble fredet i 1923 og alle endringer knyttet til en rehabilitering skal godkjennes av Riksantikvaren (RA) og utføres på antikvarisk grunnlag.

– Undersøkelsene på Tollboden startet med en stor grad av forvirring i forhold til hva vi fysisk fant på veggen. Vi visste at huset var renovert flere ganger, men antall og omfang av sekundære pusslag var ukjent.

– Vi konstateres til slutt at det dreide seg om flere lag og i et stort omfang, sier Ytterdal.

Akvarell som fasit

Den gamle tollbodens vegger hadde hele 13 lag med maling.

Siden originalmateriale var å finne på svært begrensede flater, ble eldre fotografisk dokumentasjon av huset viktig i arbeidet med å forstå de 13 malingslagene som huset har blitt påført gjennom 170 år.

Spesielt interessant ble en akvarell malt av M. G. Monsen i 1857, eid av Stavanger museum. Akvarellen, som til forskjell fra fotografier fra den tiden, viser Tollboden i farger.

– Bruk av plastmaling ved de to siste oppmalingene har gjort at veggene ikke lenger pustet. Den innestengte fukten har brutt ned originalpussen og forårsaket åpne sprekker, samt avskallinger og løse stykker av både puss og murverk - en forfatning som ikke er et fredet hus verdig, sier Ytterdal.

I malerikonservatortermer er fargeundersøkelsene blitt utført ved stratigrafisk, det vil si lagvis, avdekking i form av fargetrapper og ved uttak av materialprøver for nærmere betraktning i mikroskop.

Fargene er gitt fargekode i NCS (Natural Colour System), som brukes av malerne som utgangspunkt for ny oppmaling.

– Undersøkelsene viser at bygget har hatt lik, eller tilnærmet lik, farge på vegg og etasjeskille fra 1840 og frem til cirka 1861. De originale dørene og vinduene er imidlertid skiftet ut, og gir dermed ingen informasjon ut over hva fotografiene viser.

– Uten informasjon om disse elementene blir det problemer i forhold til sikker tilbakeføring til 1840, sier malerikonservatoren.

Det er derfor foreslått en fargemessig tilbakeføring til 1857 – det året Monsen malte sin akvarell.

Akvarellen viser en Tollbod med en blek rosa hovedfarge med en mørk staffering på etasjeskille og vannbord under vinduene. Dører og vinduer var på det tidspunkt hvite.

Bonus-funn

Det gamle riksvåpenet ble funnet etter en knapp times jakt - nedstøvet på loftet til den nye tollboden.

Akvarellen til Monsen viste seg å bli sentral på flere punkter. I tillegg til fargesetting var detaljer i akvarellen årsak til at Tollbodens originale ”attributter” ble funnet igjen.

– Ser en nøye på akvarellen oppdager en et rødlig ovalt felt i østgavlen, der det i dag er et vindu. En ser også et markert mørkt felt under gesimsen. En forstørrelse av et fotografi med hele tollpersonalet oppstilt foran østfasaden, tatt i 1897, ga akvarellens malte antydning mening.

– Det har vært et riksvåpen i dagens vindusåpning. Den rødmalte ovalen er bakgrunnsfargen på det norske riksvåpen (1844-versjon) og under gesimsen kan leses ”KONGELIG TOL…”, forteller Ytterdal entusiastisk.

Jakten på riksvåpenet endte med lykkelig utfall etter kun en time. Riksvåpenet ble funnet med sin forgylte løve nedstøvet på et kott på loftet til den nye Tollboden i Stavanger. Der har den trolig ligget siden 1905 og vil kunne settes på sin rette plass etter noe konservering.

– Håpet er at Norsk Tollmuseum gir tillatelse til at det gjeninnsettes på sin originale plass i gavlen, som ”prikken over i-en” på den vakre fasaden.

– I tillegg er RA forespurt om tillatelse til å påføre kopier av de originale bokstavene, som trolig er ”Kongelig Toldkammer” ifølge Tollmuseet, men med uoriginal tilføyelse; ”1840-1905” for ikke å skape forvirring i forhold til dagens bruk, sier Ytterdal.

Graffiti fra 2. verdenskrig

Det var ikke bare Tollvesenet som ønsket å markere seg i den vakre bygningen på Strandkaien. Senere beboere har også satt sin signatur på bygget. Et av lagene med maling avdekket historier fra andre verdenskrig, da Tollboden var okkupert av tyskere.

Under arbeidet med å fjerne plastmaling fra østfasaden ble det oppdaget noen bokstaver på sokkelveggen. Ved nærmere betraktning kunne det leses: ”TYSKLAND SEIRER PÅ ALLE FRONTER”. Teksten er kronet med en stor ”W”.

Tollboden ble okkupert av tyskere under 2. verdenskrig. Et av malingslagene avslørte teksten: "Tyskland seirer på alle fronter"

Det er foretatt fotografisk dokumentasjon og kalkering av bokstavene, men skriften vil, etter ønske fra antikvarisk myndighet, bli malt over.

– En konservators jobb er i utgangspunktet å avdekke veggens hemmeligheter – jeg fant, jeg fant! I dette tilfellet er ikke tiden moden for å ha la skriften stå synlig som et kikkehull i byggets varierte historie - det vil imidlertid være mulig å hente skriften frem igjen om det skulle være ønskelig en gang i fremtiden, sier malerikonservatoren.

Powered by Labrador CMS