Salt var en viktig vare i oldtiden. Nå har franske og aserbajdsjanske arkeologer kartlagt en saltgruve i Kaukasus som har vært drevet i minst 6000 år.

Duzdagi betyr saltfjellet og ligger i den delen av Aserbajdsjan som er inneklemt mellom Tyrkia, Armenia og Iran.

- Hundrevis av funn

I dette veikrysset i menneskelig historie hevder forskerne å ha funnet bevis for utvinning av salt tilbake til minst 4500 år før vår tidsregning.

Forskerne kartlegger gruveganger på kryss og tvers i fjellet og plotter inn funn av redskaper som gruvearbeiderne har etterlatt. Det er funnet hundrevis av redskaper, samt potteskår.

Redskapene omfatter blant annet hammere og slegger.

Viktig vare

Salt spilte en stor rolle også i oldtiden, men forskerne vet ikke riktig hvorfor akkurat Duzdagi har vært så viktig.

Folkene som bodde i området rundt gruva kan ha hatt god bruk for salt for å gi til sauene sine, eller for å salte fisk.

Men det er klart at omfanget av gruvedriften er større enn lokale behov skulle tilsi.

Samtidig finnes det steinsalt eller bergsalt også mange andre steder i regionen, og flere andre historiske utvinningssteder er kjent.

Spesiell symbolsk verdi?

Arkeologene mener derfor at det er lite sannsynlig at salt var en viktig del av regional handel, med mindre saltet fra Duzdagi hadde spesielle kvaliteter.

Slike kvaliteter kan ha vært av symbolsk karakter og knyttet til religiøse ritualer.

I en artikkel i det tyrkiske arkeologiske tidsskriftet TÜBA-AR peker arkeologene på at skriftlige kilder ofte referer til politiske og religiøse ritualer der salt ofte inngår.

Fra gresk og romersk tid er det kjent at salt av spesielt opphav ble tillagt særskilt verdi. Derfor ble det handlet med salt over lange avstander, på tross av at Middelhavet er rikt på saltkilder.

Kulturell elvedal

Duzdagi ligger ved elva Araks.

Dette området var sentralt i en tidlig sivilisasjon som eksisterte fram til år 2000 før vår tidsregning i det som i dag er Aserbajdsjan, Armenia og Georgia, de nordkaukasiske republikkene i dagens Russland samt i deler av dagens Tyrkia.

Denne sivilisasjonen kalles Kura-Araxes-kulturen etter elvene Kura og Araks.

Saltfjellet med gruven lå tett på viktige handelsruter mellom Middelhavet og Asia, og er knyttet til den viktige Silkeveien.

Nærmeste moderne by heter Nakhitsjevan, og det er også navnet på den aserbajdsjanske enklaven som rommer funnstedet.

Fant arbeidere

Det drives fortsatt gruvedrift etter salt på stedet. En viktig oppdagelse ble gjort på 1970-tallet, da sovjetiske gruvearbeidere fant en sammenrast, forhistorisk tunnelgang.

Inne i gruvegangen fant de restene av fire arbeidere som hadde blitt begravd sammen med redskapene sine. Levningene ble utfra steinredskapene datert til rundt år 2000 før vår tidsregning.

Først i 2008 startet en mer omfattende arkeologisk kartlegging, og det er foreløpige funn fra denne kartleggingen som nå er rapport i et tyrkisk tidsskrift.

Arbeidet er ledet av forskerne Cathrine Marro og Veli Bakhshaliyev.

Kjente metoder

Saltgruver er bare én måte å skaffe seg salt på. Andre metoder, som også er kjent fra langt tilbake, er å bruke underjordiske saltkilder eller å utvinne salt gjennom fordamping av saltvann.

Her var egypterne og kineserne blant pionerene.

Det innttil nå eldste kjente saltgruven skal være fra Spania, og datert til mellom 4200 og 3600 før vår tidsregning.

I nyere tid er gruvene i området rundt østerrikske Salzburg blant de mest kjent fra europeisk historie.

Referanse:
Catherine Marro, Veli Bakhshaliyev, Séverine Sanz, i samarbeid med Nizami Aliyev: ”Archeological investigations in the salt mine of Duzdagi (Nakhchivan, Azerbaïdjan),” TÜBA-AR, vol. 13 2010.