Nylig passerte vi én million alderspensjonister i Norge.

Bare de siste ti årene har veksten vært på nesten 300.000 personer. Der er en økning på nesten 40 prosent.

Hver sjette nordmann er nå alderspensjonist.

Nav-direktør Hans Christian Holte sier til NRK at det er naturlig at vi nå får en debatt om pensjonsalderen her i landet.

For de neste årene vil antallet alderspensjonister bare fortsette å stige kraftig.

Hvor populære er eldre?

Men hvor populære er egentlig eldre arbeidstakere i arbeidslivet?

Dette tar Norsk seniorpolitiske barometer jevnlig temperaturen på.

Undersøkelsen gjennomføres hvert år. Hvert annet år blir ledere i arbeidslivet intervjuet om holdningene deres til eldre som arbeidstagere.

I år har undersøkelsen kartlagt holdningene til 1.200 ledere i privat og offentlig sektor.

Den siste undersøkelsen som ble presentert forrige uke, viser at godt voksne arbeidstakere er den gruppen færrest ledere ønsker å ansette.

Hvem er eldre?

Men hvem regnes egentlig som eldre?

Norske ledere setter i gjennomsnitt grensen for hvem som er eldre ved 56,1 år, viser undersøkelsen.

Kvinnelige ledere setter alderen litt høyere enn mannlige. Og ledere i Midt-Norge setter grensen høyere enn ledere i Oslo.

Glem å bli innkalt på intervju om du har fylt 59 år

Det tar omtrent tre år fra folk blir vurdert som «eldre» – til lederne i arbeidslivet blir skeptiske til i det hele tatt å ansette dem, viser den nye undersøkelsen.

Ved 59 år er du for gammel til å bli kalt inn på intervju, svarer et gjennomsnitt av norske ledere.

Her er det store forskjeller mellom privat og offentlig sektor.

Ledere i privat sektor setter grensen ved 58 år. Ledere i offentlig sektor setter den ved 62,7 år.

– Senior arbeidssøkere har best sjanse når de søker jobb hos eldre kvinnelige ledere i offentlig sektor, sier direktør ved Senter for seniorpolitikk Kari Østerud til senterets nettside.

Starter tidligere, tror svenske forsker

En svensk undersøkelse peker i retning av at aldersdiskrimineringen begynner enda tidligere.

Forskerne ved Linnéuniversitetet sendte fiktive CV-er med informasjon om alder til arbeidsgivere som utlyste ledige stillinger. De fant at aldersdiskrimineringen starter allerede i begynnelsen av 40-årsalderen.

Anne Skevik Grødem er samfunnsforsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun er også prosjektleder for PensjonsLAB. Der går forskere fra ulike institusjoner sammen om å undersøke hva som skal til for å få godt voksne til å utsette pensjoneringen sin og bli lenger i arbeidslivet.

Grødem tror at når norske ledere i snitt sier at de vil være skeptiske til å kalle inn folk over 59 år til intervju, så handler det litt om selvpresentasjon.

– Selv om svenskenes tall høres utrolig lave ut, så tviler jeg på om norske ledere er helt ærlige her.

– Jeg vil tro at de slutter å kalle inn folk til jobbintervju tidlig i 50-årene. Men dette behøver vi mer forskning om.

Få er misfornøyde med seniorenes innsats

Selv om ledere viser negative holdninger til å kalle inn seniorene på intervju, så viser de ikke like mye skepsis til dem de allerede har ansatt, viser undersøkelsen.

På spørsmål om norske arbeidstakere over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60 år, så svarer nesten åtte av ti ledere i arbeidslivet at de er helt eller delvis enige i dette.

Bare 10 prosent er helt eller delvis uenig.

Det handler om holdninger

Forskerne har tatt et dypdykk ned i tallene for å finne ut hva det er som utløser skepsisen til å innkalle eldre søkere som er kvalifiserte for en jobb.

Handler det om lederens kjønn, alder eller bosted i landet?

Handler det om hvilken sektor i arbeidslivet en eldre forsøker å søke jobb?

Eller er det rett og slett lederens holdninger til eldre arbeidstakere som betyr noe?

– Lederens holdninger til eldre er absolutt overordnet. De andre faktorer betyr veldig lite, sa forsker Jørn Ljunggren da han presenterte undersøkelsen på en konferanse i forrige uke.

Hva har pandemien betydd?

Har koronaepidemien ført til endringer i ledernes oppfatning av eldre arbeidstakere? Dette forsøker også det siste Seniorbarometeret å gi svar på.

De fleste ledere svarer at virksomheten deres har blitt påvirket i større eller mindre grad av koronaen på dette området.

Forskerne har blant annet spurt lederne om hvordan hun eller han mener de ansatte har taklet endringer i arbeidshverdagen.

De aller fleste lederne svarer at eldre har taklet endringene under koronaen like bra som de yngre.

Noen svarer at de har taklet det bedre.

Lederne opplever også at 50–60 åringene har beholdt jobbmotivasjonen like bra eller bedre enn de mellom 20 og 30 år.

Kilde:

Norsk seniorpolitiske barometer 2021, Rapport av Ipsos for Senter for seniorpolitikk.