Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

Hjemmekontor i tider med pandemi er ikke den motivasjonsfaktoren det kan være under normale omstendigheter.
Hjemmekontor i tider med pandemi er ikke den motivasjonsfaktoren det kan være under normale omstendigheter.

Selvdisiplin på hjemme­kontoret er avgjørende for jobb­motivasjon

Lei av hjemmekontoret? Forsker Karoline Kopperud deler sine råd for å holde ut.

Selv om det kom en del lettelser i regjeringens koronatiltak, er mange fortsatt henvist til hjemmekontoret.

Hva gjør den pålagte tilværelsen med hjemmekontor med oss? Og hvordan skal vi klare å motivere for oss nok en sesong med hjemmekontor på barnerommet eller mer eller mindre velegnede steder i hjemmet?

– Ifølge forskningen som er gjort på hjemmekontor i pandemien, er selvdisiplin og møtehygiene helt avgjørende for å holde både motivasjonen og prestasjonene oppe, sier forsker Karoline Kopperud ved OsloMet.

Hjemmekontor og motivasjon

Hun påpeker at hjemmekontoret har en direkte sammenheng med jobbmotivasjonen.

– Mens mye av forskningen før pandemien viste at muligheten til å ha hjemmekontor kunne være positivt for ansattes motivasjon og trivsel på jobb, viser forskningen som har kommet under pandemien at mange sliter med emosjonell utmattelse, redusert motivasjon og trivsel, forklarer Kopperud.

Graden av tvang til å jobbe hjemme, arbeidsbelastningen på de ansatte, konflikter mellom jobb og fritid og at folk er sosialt isolerte. Alt det bidrar til at hjemmekontoret ikke er den motivasjonsfaktoren det kan være under normale omstendigheter.

I tillegg kan det å måtte lære seg mye nytt på en gang, som for eksempel digitale ferdigheter, bidra til at folk ikke trives med å jobbe hjemmefra.

Karoline Kopperud forsker blant annet på jobbmotivasjon.
Karoline Kopperud forsker blant annet på jobbmotivasjon.

Må kunne velge

Det ser ut til at valgmuligheten er svært viktig for om hjemmekontor er bra for motivasjonen eller ikke.

– Når vi selv velger hjemmekontor, og det passer til de oppgavene vi har den dagen, så er det ofte bra for jobbmotivasjonen. Da får vi også dekket behovene for sosial kontakt og tilhørighet de dagene vi faktisk er på jobbkontoret, sier hun.

– Det blir annerledes når hjemmekontor er pålagt og ikke lenger bare en mulighet. Når vi ikke kan velge, så må vi gjøre alle mulige oppgaver hjemmefra uavhengig av dagsform og andre behov. Da kan det virke negativt på motivasjonen.

Utmattende møtekultur

Zoom-fatigue, det at man blir utslitt og utmattet av møter på Zoom og Teams, har gått inn i pandemi-vokabularet.

Forskningen tyder på at det er et reelt problem og bekrefter at det er slitsomt med lange digitale møter, men foreløpig gir studiene bare noen svar på hvorfor det er slik.

– Videokonferanser krever mer mental kapasitet fordi vi er mer oppmerksomme og konsentrerte under slike møter. Når møtene blir lange, blir det utmattende, sier Kopperud.

Hun forklarer at det ikke bare er varigheten som skaper problemer. Ofte er digitale møter kortere enn fysiske, men kameraet og lyden gjør at vi føler oss konstant observert. Det oppleves som slitsomt. Spesielt for nyansatte og kvinner skal vi tro forskningen.

Skru av kamera

– Har du en sterk tilhørighet til gruppen du har møte med, ser det ut til å skjerme deg mot de negative virkningene av å ha lyd og kamera konstant på, sier hun.

Tidspunktet for møtene har også betydning. Digitale møter sent på dagen fungerer dårlig, mens møter rett etter lunsj gir mindre plager.

Gode råd for hjemmekontoret

  • Hold de digitale møtene korte og ikke sent på dagen. Kjenner du møtedeltakerne godt, kan du skru av kamera innimellom eller skru av bildet du ser av deg selv.
  • Ha pauser mellom digitale møter – ikke kjør vegg-til-vegg.
  • Møt kolleger. Ta en tur utendørs med en kollega – enten det er fysisk eller på telefonen og prat om andre ting enn jobb.
  • Varier hvor du løser arbeidsoppgavene. Er det for eksempel noe du kan gjøre på en nabolagskafé?
  • Strukturer arbeidsdagen ved hjelp av en tidsstyrer eller oppgaveliste. En enkel metode for selvdisiplin er pomodoro-metoden: Sett en timer på 20 minutter, la sosiale medier og e-post være. Jobb effektivt til klokken ringer, da tar du ti minutters pause. Deretter fortsetter du i dette intervallet, anbefaler Kopperud.

Referanser:

Tammy D. Allen mfl.: Boundary Management and Work-Nonwork Balance While Working from Home. Applied Psychology, 2020. Doi.org/10.1111/apps.12300

Andrew Bennett mfl.: Videoconference fatigue? Exploring changes in fatigue after videoconference meetings during COVID-19. Journal of Applied Psychology, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1037/apl0000906

SinHui Chong mfl.: Supporting interdependent telework employees: A moderated-mediation model linking daily COVID-19 task setbacks to next-day work withdrawal. Journal of Applied Psychology, 2020. Sammendrag. Doi.org/10.1037/apl0000843

Kristen Shockley mfl.: The fatiguing effects of camera use in virtual meetings: A within-person field experiment. Journal of Applied Psychology, 2021. Sammendrag. Doi.org/10.1037/apl0000948

Anthony J. Nyberg mfl.: The People Still Make the (Remote Work-) Place: Lessons from a Pandemic. Journal of Management, 2021. Doi.org/10.1177/01492063211023563

Yukun Bin Wang mfl.: Achieving Effective Remote Working During the COVID-19 Pandemic: A Work Design Perspective. Applied Psychology, 2020. Doi.org/10.1111/apps.12290Citations: 99

Powered by Labrador CMS