Det Simen Markussen, økonom og direktør ved Frischsenteret, sikter til, er et forslag om å utvide sykelønnsordningen til to år. Forsker Hans Christoffer Aargaard Terjesen tok til orde for dette på forskning.no 24. mars.
For noen tar det lengre tid å bli frisk enn ett år, sa Terjesen. Det kan være om man for eksempel har kreft, depresjon, long covid eller rammes av en trafikkulykke.
Derfor mener Terjesen at sykelønnsordningen bør utvides. Han skrev først om forslaget i en kronikk i Dagsavisen.
– Jeg har sympati med at en del sykmeldte er i behandlingsløp eller har helseproblemer som ikke er løst på ett år, skriver Simen Markussen på epost til forskning.no.
– Når det er sagt, mener jeg forslaget Terjesen kommer med, er for sjenerøst.
Kan sette folk i en vanskelig situasjon
For langvarige og kompliserte sykefraværstilfeller må vi tenke smartere enn i dag, skrev Terjesen i Dagsavisen. Han er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet – storbyuniversitetet.
Terjesen ser ikke for seg at en toårig sykelønnsordning kan gjelde alle. Det kan være en tilpasning hvis partene er enige om at det gir best mulighet for den ansatte til å komme tilbake på jobb.
Folk kan komme i en vanskelig situasjon om de ikke er friske etter et år. Da går de gjerne over på arbeidsavklaringspenger (AAP) som gir et fall i inntekt, påpekte Terjesen.
– Mange av dem som har tøffe belastninger, psykisk og fysisk, har også lav lønn. For dem vil det være dramatisk å gå ned til 66 prosent av lønnen på AAP, sa Terjesen til forskning.no.
Andre vil kanskje tvinge seg på jobb i et halvt år.
Å gi folk mer tid til å bli friske, vil kunne forebygge frafall fra arbeidslivet, tror Terjesen.
Tror det vil øke omfanget av ytelser
Å gi to år med sykelønn vil ganske sikkert øke sykefraværet, ifølge Simen Markussen, som forsker på sykefravær.
– Noe av denne økningen vil motsvares av redusert mottak av AAP, og det er nok også deler av Terjesens poeng, men det er all grunn til å tro at det også vil øke samlet omfang av ytelsesmottak.
– Slik jeg ser det, er det behov for å gjøre grep i sykelønnsordningen som gir sterkere insentiver til både arbeidstaker og arbeidsgiver, sier Markussen.
– Dersom man gjør det, for eksempel ved en viss reduksjon i sykelønna og en viss egenandel for arbeidsgiver gjennom hele forløpet, vil det også være mulig å gjøre ordningen mer sjenerøs på andre måter, som for eksempel økt varighet.
– Men å kun øke varigheten, er jeg ikke tilhenger av.
Annonse
Grepet Markussen viser til, har han også tidligere trukket frem på forskning.no.
Dette grepet vil gi arbeidsgiver insentiv for å få ansatte raskt tilbake, mener Markussen.
Arbeidsgiver betaler nå sykefraværet kun de første 16 dagene, deretter betaler staten.
Sysselsettingsutvalget, et utvalg som besto av partene i arbeidslivet og faglige eksperter, drøftet i 2021 en ny finansieringsmodell for å redusere langtidsfraværet.
Modellen innebar at arbeidsgiverperioden ble redusert til 12 dager, mot at arbeidsgiver skulle dekke ti prosent av sykepengene når arbeidstakeren hadde vært sykmeldt i tre måneder.
På denne måten kan arbeidsgiver få mer å tjene på å få langtidssykmeldte tilbake i jobb, ifølge Markussen.
En liten reduksjon i sykelønna til for eksempel 90 prosent vil også kunne ha effekt på langtidssykefraværet, ifølge Markussen.
– Det finnes en del studier fra andre land som har gjort slike endringer. Resultatene spriker litt, men flere ser effekt. Jeg vil gjette på at om du kutter sykelønna fra 100 til 90 prosent, vil sykemeldingene reduseres med et sted mellom seks og sju prosent, sa han.
