– Vi vet at åpne landskap er mer belastende for oss. Men vi har en fantastisk evne til å tilpasse oss og ikke legge merke til hvor problematisk dette er, sier psykologiforsker. Han tror flere vil reagere negativt på støy og avbrytelser etter en lang tid på hjemmekontor.
– Vi vet at åpne landskap er mer belastende for oss. Men vi har en fantastisk evne til å tilpasse oss og ikke legge merke til hvor problematisk dette er, sier psykologiforsker. Han tror flere vil reagere negativt på støy og avbrytelser etter en lang tid på hjemmekontor.

Hvordan blir det å komme tilbake til kontoret?

Vi har spurt en arbeidslivsforsker og en arbeidsgiver.

Om takten i vaksinasjoner fortsetter, er det gode muligheter for at mange vender tilbake til kontoret sitt i løpet av sommeren.

Det blir et interessant sosialt eksperiment, mener Knut Inge Fostervold.

Han er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og forsker innen arbeids- og organisasjonspsykologi.

Knut Inge Fostervold mener det vil bli et problem om for mange velger å fortsette med hjemmekontor fremover.
Knut Inge Fostervold mener det vil bli et problem om for mange velger å fortsette med hjemmekontor fremover.

Fostervold mener det har skjedd ting med arbeidstakere og arbeidsgivere i tiden da mange av oss har jobbet hjemmefra.

Begge partene har fått en ny erkjennelse av hvordan arbeid kan utføres. Det kan prege framtidens arbeidsliv.

Klarer vi å snakke godt sammen om dette nå, kan det være en unik mulighet for arbeidsmiljøet framover, mener forskeren.

Større frihet

Det er individuelt hvor godt hver av oss har tilpasset oss en arbeidshverdag hjemme.

Men en ting er felles, ifølge Fostervold: Vi har fått større frihet.

Vi har bestemt mer selv hvordan vi vil jobbe. Og det handler om mer enn hva vi har hatt på oss nedentil når vi har vært på Zoom- eller Teams-møter.

– Vi har generelt fått større kontroll over egen arbeidsdag. Både når på dagen vi skal løse arbeidsoppgavene, men også hvordan vi løser dem, mener han.

Snakk mer sammen!

Under pandemien har ledelse i større grad handlet om å lede de ferdige produktene enn selve prosessen, sier han.

– Men hva skjer hvis arbeidsgiver nå prøver å ta tilbake denne friheten vi har hatt til å jobbe så selvstendig?

– Da kan det du tok som en selvfølge før pandemien, oppleves som tvang, mener Fostervold.

Han foreslår at arbeidsgiver bør utnytte det at arbeidsstokken nå har en helt annen erfaring enn de hadde før.

Det kan det skape nye og bedre måter å samhandle og organisere arbeidet på, mener han.

– Det vil være en kjempestor fordel for arbeidsmiljøet og arbeidslivet i Norge.

– Et tøft år

– Det har vært et tøft år, konstaterer Kristina Fritsvold Nilsen.

Hun er administrerende direktør i Norges største lokalavis, Romerikes Blad. Hun er også regiondirektør i selskapet Amedia. Noe som innebærer at hun er styreleder i mange lokalaviser.

Nilsen har derfor ganske god oversikt over hvordan dette siste året har preget deler av arbeidslivet.

Kristina Fritsvold Nilsen gleder seg å få de ansatte tilbake på kontoret igjen. Hun mener ledelsen nå må snakke med medarbeiderne om forventningene de har til hverandre.
Kristina Fritsvold Nilsen gleder seg å få de ansatte tilbake på kontoret igjen. Hun mener ledelsen nå må snakke med medarbeiderne om forventningene de har til hverandre.

Nå gleder hun seg til å få de ansatte tilbake til kontorene igjen. Avisene hun sitter i ledelsen for, ligger alle i et område i Norge som har vært hardt rammet av nedstengninger. Arbeidstakerne har derfor hatt lovpålagt hjemmekontor store deler av det siste året.

De ansatte har strukket seg veldig langt for arbeidsplassen sin dette året, mener hun.

– Men jeg har vært veldig bekymret for folkene våre, det må jeg innrømme.

Vil bli vanligere med hjemmekontor

Som leder har hun ikke opplevd at prestasjonene til de ansatte har blitt dårligere dette året.

Folk har jobbet hardt.

Men hun er bekymret for at koronalivet på hjemmekontoret har gått ut over den psykiske helsa til mange.

– Vi mennesker er lagd for å treffes. Nå har vi bare en illusjon av at vi gjør det. Det er rett og slett skadelig for oss.

Nilsen er enig med Fostervold i at de ansatte og arbeidsgiverne må sette seg ned og snakke om hverandres forventninger når de møtes på kontoret igjen.

– Våre medarbeidere gleder seg enormt til å komme tilbake på kontoret og få tilbake hverdagen og det vanlige arbeidslivet. Samtidig tror jeg ikke vi bare kan gå tilbake til slik det var før. Det er en klar forventning om å få beholde noe av fleksibiliteten folk har opplevd på hjemmekontor.

Må finne en løsning

Hun forteller at de som er ledere i avisen har planlagt å gå i dialog med medarbeiderne når de kommer tilbake, om hvordan vi skal jobbe framover.

– Slik kan vi finne en løsning som både gir autonomi til medarbeiderne og forutsigbarhet for bedriften.

Hun mener at denne tiden med pandemi har vist at de har all grunn til å stole mer på medarbeiderne sine.

– Det vi virkelig har sett i denne perioden, er hvor langt folk er villige til å strekke seg for å gjøre en god jobb. Det er ekstremt få som ikke vil bedriften sin vel.

Fagmiljøet lider

Nilsen tror det vil bli vanligere med hjemmekontor framover, også i mediebedriftene. Men hun tror ikke at det er så lurt at alle får jobbe så mye de vil på hjemmekontor.

– Vi ser at fagmiljøet lider av at vi ikke møtes. Jeg tenker at det går aller mest ut over kreativiteten. Vi får ikke til den spontaniteten og engasjementet digitalt som når vi samles fysisk.

Hun har selv tenkt på at det kan være lurt å etablere faste dager da det er mer rom for hjemmekontor enn andre.

– Vi har ikke bestemt noe ennå, men jeg tenker at det kan være en god løsning.

Må ikke bli en sosial møteplass

Det tror Knut Inge Fostervold også.

– Det er et problem hvis det blir sånn at noen i arbeidsstokken er borte til enhver tid, selv om det bare dreier seg om en eller to dager i uka.

Det er generelt en del farer med at folk sitter mye på hjemmekontor, mener han.

– Sitter du for mye hjemme, får du dårligere kontakt med kollegene dine og identifiserer deg mindre med arbeidsplassen din. Dette vet vi fører til mer turnover i arbeidslivet, sier Fostervold.

Han er kritisk til ideen om at kontoret skal være et sted for sosiale «happenings» som skal trekke folk på jobb for å være sosiale.

– Du får ikke til samarbeid og følelsen av å være et team, ved å snakke om neste ferie. Ikke blir det produsert mer av det heller. Tvert imot.

Han mener derfor at en viktig diskusjon nå, er hvordan de ansatte kan beholde noe av friheten til å bruke hjemmekontor, samtidig som vi klarer å holde på engasjement, samhørighet og identifikasjon med jobben.

Åpne landskaper er ikke bra for oss

Fostervold har sammen med overlege Jan Vilhelm Bakke gjort en studie der de har oppsummert det som finnes av forskning på ulike kontorløsninger.

De finner knapt studier som konkluderer med at åpne landskap er positivt for oss.

Likevel satser flere og flere arbeidsgivere på nettopp åpne landskaper og såkalte «flekskontorer».

Fostervold tror at vi i større grad vil bli bevisste på hvordan disse kontorløsningene virker på oss, når vi nå kommer tilbake etter å ha vært lenge borte fra dem.

– Vi vet at åpne landskap er mer belastende for oss. Men vi har en fantastisk evne til å tilpasse oss og ikke legge merke til hvor problematisk dette er.

Vi blir forstyrret

Støy er forstyrrende når du skal gjøre arbeid som krever konsentrasjon. Det reduserer rett og slett evnen din til å jobbe, mener forskeren.

– Oppmerksomheten vår og systemet vårt registrerer støyen og prøver å behandle den. Da bruker du av ressursene dine som du ellers skulle ha brukt til jobben.

Dette kan vi ikke venne oss bort fra. Det ligger i hvordan vi behandler informasjon, forteller han.

Nå når vi har hatt så mye tid hjemme i relativt stille omgivelser, vil nok støyen oppleves som mer forstyrrende, tror han.

Han mener at det vil være interessant om pandemien kan få de som bygger kontorene våre, til å tenke nytt om det såkalte cellekontoret. Altså den løsningen som mange nå går bort fra.

– Det går an å tenke spennende, nye løsninger der man tar vare på muligheten for konsentrasjonskrevende arbeid. Dette er en utfordring som jeg synes noen arkitekter bør ta.

Mer sykefravær med kontorlandskap

En norsk studie fra 2020 viser at ansatte som sitter i kontorlandskap, har mer sykefravær enn de som har eget kontor. Også andre skandinaviske studier har vist det samme.

Ansatte som jobbet i åpent kontorlandskap, hadde 12 prosent økt risiko for legemeldt sykefravær enn de med eget kontor.

De som delte kontor med én eller flere kollegaer, hadde 18 prosent høyere risiko enn de som har eget kontor.

Forskerne bak studien antar at dette kan ha flere grunner.

– Sykefravær skyldes veldig mange ulike faktorer. Det er naturlig å tenke seg at kontorlandskap innebærer økt risiko for smitte av virusinfeksjoner, sier Stein Knardahl fra Statens arbeidsmiljøinstitutt i et intervju med forskning.no i 2020.

I tillegg kan lyder og bevegelser fra kollegene i kontorlandskap og delte kontorer virke forstyrrende. Høyere krav til konsentrasjon og kanskje av og til litt irritasjon og støy kan bidra til tretthet og hodepine, mener Knardahl.

En fallitterklæring?

Kristina Fritsvold Nilsen, direktøren i Romerikes Blad og Amedia, tror det vil bli bra for mange å komme tilbake til kontoret igjen. Hun tror mange vil verdsette fellesskapet på jobben enda mer enn de gjorde før.

– Problemer med støy og avbrytelser har vi jo hatt hjemme også. Mange blir avbrutt av familiemedlemmer som kommer inn og ut av rommet når vi jobber. Det er også utmattende, sier hun.

Nilsen mener at vi i fremtiden kan legge mer til rette for at folk kan sitte hjemme de dagene de skal konsentrere seg spesielt, for eksempel om skrivearbeid.

Psykologiforsker Fostervold er på sin side redd for denne utviklingen:

– Det er en trend i tiden at stadig flere er opptatt av at vi skal få flere «hybridkontorer», der vi veksler mellom å jobbe hjemme og på kontoret.

Men dette er i realiteten en fallitterklæring for de åpne kontorløsningene, mener han.

– Om det blir sånn at du må sitte hjemme hver gang du trenger å konsentrere deg om å jobbe, hva skal vi i det hele tatt med et kontor på jobben da? spør forskeren.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS