Innvandringen har ført til bedre jobber og høyere lønn for danskene
En ny studie tilbakeviser de gamle økonomiske teoriene om at lønnsnivået presses ned når innvandrerne tar de lavtlønnede jobbene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
«De kommer og tar jobbene våre.» Slik ble frykten for innvandringen ofte formulert i Danmark på 1990-tallet. Nå viser det seg at det ikke var noe å frykte.
Flyktninger og innvandrere fra Balkan og Somalia tok riktignok de dårlig betalte jobbene – men det var positivt for de etniske danskene. De skiftet ut rengjøringsjobben med mer avanserte arbeidsfunksjoner og en høyere lønn. Det viser ny forskning fra Københavns Universitet.
– Ifølge den klassiske arbeidsmarkedsteorien – altså ideen om tilbud og etterspørsel – så skulle flere søkere til de samme jobbene presse ned lønnen. Men det er en altfor statisk måte å se verden på, sier Mette Foged, doktorgradsstudent på Økonomisk Institut, Københavns Universitet.
– De som hadde jobber som innvandrerne kunne ta, har nemlig beveget seg til jobber som krever språkkunnskaper eller spesifikk kunnskap om Danmark. Det betyr også at de i dag får mer i lønn.
Undersøkte hele befolkningen
Mette Fogeds nye studie er unik. I Danmark finnes det nemlig en særlig detaljert kunnskap om hvordan hver og en av dem har beveget seg rundt på arbeidsmarkedet gjennom årene.
– Vi bruker data fra Danmarks Statistik. Alle arbeidstakere i landet har en arbeidskode, og en gang i året blir det registeret hva slags arbeid folk har. Vi brukte tallene fra 1991 til 2008 og så på hvordan situasjonen for hver person har endret seg når det gjelder arbeidsfunksjon, timelønn, arbeidstid og arbeidsløshet, forteller Foged.
De unike dataene kombinerte Foged og kollegaen Giovanni Peri fra University of California med amerikanske data – nærmere bestemt databasen O÷ net – for de ferdighetene som brukes i de enkelte jobbene.
– Disse dataene viser om en arbeidsfunksjon krever kommunikative, analytiske eller manuelle ferdigheter. Vi kunne se at folk har beveget seg mot jobber som krever flere kommunikasjonsferdigheter – for eksempel i et callcenter, som resepsjonister eller frisører. På den måten blir konkurransen om lavtslønnsjobbene redusert, sier Foged.
Gjelder bare privat sektor
Tallene fortalte også at tendensen til at innvandring skaper bedre jobber, bare gjør seg gjeldende i privat sektor. Mette Foged har ikke noen sikker forklaring på hvorfor det er slik.
– Det ser ut til å være mer fleksibilitet i det private. Samtidig er det en større utskiftning. Vi observerer at folk flytter seg på tvers av jobber og bedrifter – til og med industrier.
– Det kan også ha noe å gjøre med hva som blir produsert. I det offentlige er arbeidsoppgavene mer faste, sier Foged.
Fleksibelt arbeidsmarked har gjort det mulig
Det er langt fra sikkert at det danske resultatet kan overføres til andre samfunn. Det danske arbeidsmarkedet er nemlig kjent for å være fleksibelt.
Tradisjonelt har ikke folk hatt problemer med å bli sparket. De har tatt sjanser og skiftet jobb. Et velfungerende velferdssystem gjør at man ikke trenger gå fra hus og hjem hvis man plutselig står uten arbeid.
– Generelt har folk utenfra den oppfatningen at Danmark er et fleksibelt arbeidsmarked. Det har vist seg å være positivt. For arbeidsmarkedet kan dermed tilpasse seg de nye menneskene som kommer, sier Foged.
Referanse:
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
