Høyt utdannet ungdom faller fra

Unge voksne med høy utdannelse kan være like økonomisk sårbare som jevnaldrende med lite utdanning. 
4.1 2013 05:00


Selv om høy utdannelse alltid lønner seg på sikt, så kan overgangen mellom ung og voksen være vanskelig økonomisk for de høyt utdannede.

Mange unge voksne som tilbringer flere år i utdanningssystemet faller rett gjennom sikkerhetsnettet hvis de ikke får seg jobb etter studietiden. 

Norge bruker milliarder på arbeidsledighetstrygd og lønnet svangerskapspermisjon, men bare til personer som har hatt en inntekt på minst 123 000 kroner det siste året eller omtrent 250 000 kroner over de tre siste årene.

Unge med høy utdanning må derfor ofte ta til takke med sosialhjelp, som betyr både mindre penger og sosial stigma.

Denne gruppen vokser etter hvert som flere og flere nordmenn tar høyere utdanning. Sårbarheten blir særlig tydelig når det er finanskrise fordi unge folk som oftest er de første som sparkes når bedrifter må kutte.

Kritiske livshendelser kan føre til fattigdom

Thomas Lorentzen ved Universitetet i Bergen og kollegene hans fra Høgskolen i Oslo og Akershus har sett på data fra et nasjonalt register som inneholder alle nordmenn som var 18 år gamle i 1993, og har tatt for seg førstegangsmottakere av sosialhjelp.

De fant at personer som kommer fra hjem med lavt utdannede foreldre som heller ikke tjener godt er mest utsatt for å havne på sosialhjelp.

Dette var som forskerne forventet, men de fant også ut at kritiske livshendelser har lignende konsekvenser, uavhengig av hva slags sosioøkonomisk bakgrunn man har.

Kritiske livshendelser er for eksempel å få et barn, skille seg, miste jobben, eller andre begivenheter som kan medføre økonomiske tap.

I slike situasjoner er høyt utdannede unge like sårbare som ungdom fra arbeiderklassehjem.

- Vi trodde dette funnet var en feil, sier Lorentzen.

Forskerne hadde nemlig gått ut ifra at unge voksne fra lavere sosiale lag var mer økonomisk sårbare enn sine høyutdannede jevnaldrende, men slik er det ikke.


Thomas Lorentzen er førsteamanuensis ved sosiologisk institutt på Universitetet i Bergen.

- Effekten går helt motsatt vei. Risikoen for å bli sosialhjelpmottaker blir lavere for de som kommer fra lavere sosiale lag, for eksempel når de blir arbeidsledig eller får et barn.

Forklaringen er at unge voksne fra arbeiderklassehjem begynner å jobbe flere år tidligere enn de som tar høyere utdanning.

Derfor blir de også bedre beskyttet mot vanskelige økonomiske tider senere i livet, siden de har tjent penger istedet for å ta opp studielån.

De greier seg også bedre fordi arbeidserfaringen deres ofte gir dem full tilgang til ledighetstrygd og svangerskapspermisjon, i tilfelle de skulle miste jobben eller få barn.

Lorentzen legger til at dette er et midlertidlig fenomen som gjelder frem til begge grupper er fullt etablert i arbeidsmarkedet. Høy utdannelse lønner seg nesten alltid på sikt, også i perioder med kritiske livshendelser, men i overgangsfasen fra ungdomstid og utdannelse til arbeidsliv er det annerledes.

Sosialhjelpens stigma

Å være sosialklient er i praksis synonymt med å være fattig, sier Lorentzen.

- Det er langt mer stigmatiserende å gå på sosialkontoret og be om penger enn å motta ledighetstrygd.

- Men det viktigste er kanskje at den økonomiske kompensasjonen er veldig lav. Du kommer ikke over fattigdomsgrensen ved å motta sosialhjelp. Det hadde du kanskje gjort hvis du fikk arbeidsledighetstrygd.

Størrelsen på beløpet varierer fra kommune til kommune, men enslige personer uten barn får som regel 4600 kr per måned.

Lorentzen forteller at å være utsatt for fattigdom kan ha varige konsekvenser.

- Forskning fra Sverige har vist at det å oppleve økonomisk marginalisering i ungdommen eller i ung voksen alder har langsiktige effekter på inntektsutviklingen din senere i livet, så det å oppleve fattigdom er knyttet til permament lavere inntekt.

Oversatt fra sciencenordic.com

Referanse:

Thomas Lorentzen, Espen Dahl og Ivan Harsløf, Welfare risks in early adulthood: A longitudinal analysis of social assistance transitions in Norway, International Journal of Social Welfare, 2012

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse