Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Folk som opplever stress på jobben bruker mindre tid på trening. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det er en sammenheng mellom stress i arbeidslivet og fysisk aktivitet på fritiden, konkluderer en europeisk analyse.
– Jo mindre kontroll man hadde til å styre arbeidet sitt, jo større var sannsynligheten for at personen var fysisk inaktiv på fritiden, sier professor i folkehelse, Anders Knutsson, i en pressemelding.
Resultatene kommer fra en metastudie – en undersøkelse som kombinerer resultatene fra mange mindre studier. Totalt har man data fra 170 000 arbeidstakere i 14 europeiske land.
Norge er ikke blant de 14, men det er Danmark, Sverige og Finland.
Definerte jobbstress
For å definere jobbstress delte forskerne alle personene inn i fire kategorier, basert på to kriterier: Hvor stor kontroll du føler at du har i arbeidshverdagen, og hvor stor arbeidsmengden er.
Lav belastning (god kontroll, lav arbeidsmengde)
Aktiv (god kontroll, høy arbeidsmengde)
Passiv (lite kontroll, lav arbeidsmengde)
Høy belastning (lite kontroll, høy arbeidsmengde)
De med god kontroll på jobben kom best ut, uavhengig om de hadde mye eller lite å gjøre.
De med liten kontroll kom dårlig ut. også her spilte det liten rolle om de hadde mye eller lite gjøre på jobben. Disse personene hadde omtrent 25 prosent mindre fysisk aktivitet på fritiden, sammenlignet med de to beste kategoriene.
Selv etter å ha påvist en sammenheng mellom stress i arbeidslivet og fysisk aktivitet, kan man ikke være sikker på årsaken. Hva kom først? Det kan være at arbeidsstresset gjør folk lite fysisk aktive, men det kan også være at de som trener til vanlig opplever mindre stress i arbeidslivet.
Derfor så forskerne også på oppfølgingsstudier, for å se om de kunne konkludere på hva som kom først.
Stress, så inaktivitet
Forskerne fant at det var økt fare for at man gikk fra å være fysisk aktiv til å være fysisk inaktiv når man var i en stressende jobb. Det tyder på at det er jobbstress som påvirker treningsmengden.
Resultatene bekrefter tidligere teorier om at arbeidstakere med høy belastning trenger mer hvile og restitusjon. For passive arbeidstakere er problemet at man får mindre tro på egen mestringsevne, som igjen kan føre til en inaktiv livsstil.
Støtter konklusjonen
Annonse
Egil Wilhelm Martinsen (Foto: UiO)
– Dette er en kjempesvær studie hos et velrenomert tidsskrift, sier medisinprofessor Egil Wilhelm Martinsen ved Universitet i Oslo.
Han forteller at metoden for å definere jobbstress er fornuftig og vanlig. Selvstendighet, krav og støtte er nøkkelord for begrepet. Har du lite selvstendighet, høye arbeidskrav og lite støtte, har du nok mye jobbstress.
Flere aktive enn inaktive
I totale tall – altså uavhengig av sammenligninger – var det 19 prosent med lav belastning som var fysisk inaktive, mot 25 prosent for de med høy belastning.
Kvinner utgjorde 50 prosent av utvalget i studien, og gjennomsnittsalderen var 43,5 år
Arbeidet er del av et større samarbeid mellom flere europeiske universiteter, kalt IPD-Work Consortium. Studien ble publisert i American Journal of Epidemiology tidligere denne måneden.
Referanse:
Eleonor I. Fransson, m.fl. (2012). Job Strain as a Risk Factor for Leisure-Time Physical Inactivity: An Individual-Participant Meta-Analysis of Up to 170,000 Men and Women. American Journal of Epidemiology, DOI: 10.1093/aje/kws336, publisert november 2012. Tilgjengelig på nett.
