Danske forskere kommer stort sett fra akademiske hjem i den kulturelle overklassen. Forskere med arbeiderklassebakgrunn overrasker imidlertid på ett punkt, viser stor kartlegning.
RasmusKarkovfrilansjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Omkring 20 prosent av Danmarks forskere kommer fra akademiske hjem. For dansker generelt er tallet 2,4 prosent. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Fakta:
Undersøkelsen av forskeres bakgrunn er den hittil mest omfattende og bygger på et svært stort datamateriale:
1. Alle forskere (8161) som i 2000–2002 var ansatt ved danske universiteter.
2. Alle søkere (7891) som søkte danske forskningsråd i perioden 2000–2006.
3. Alle med lang høyere utdannelse i 2002 (204 663).
Fakta:
Tallene viser at omkring 20 prosent av forskerne i gruppe 1 og 2 (se første faktaboks) kommer fra en akademisk bakgrunn, hvor faren eller moren er akademikere.
For befolkningen med lang høyere utdannelse gjelder det for 12,6 prosent, mens det bare gjelder for 2,4 prosent av befolkningen generelt.
Omvendt har hver fjerde danske ufaglærte foreldre, mens det bare gjelder for 5–6 prosent av forskerne og 7 prosent av høytutdannede.
Fakta:
Forskernes bakgrunn avviker på en rekke markante områder:
En større del av befolkningen enn forskere kommer fra en bakgrunn av små selvstendig næringsdrivende, bonde/fisker, lavere funksjonær og faglært arbeider.
Langt over halvparten av forskernes foreldre er enten ledere i store bedrifter, i akademiske yrker eller mellomfunksjonærer i det private og i offentlige forvaltning.
– Det er en ekstrem stor skjevhet i forskeres bakgrunn. Det viser seg allerede under studiene, men blir enda mer forsterket hos dem som blir forskere.
– Det avgjørende er om man kommer fra en kunnskapsmessig elite eller ikke, sier professor Heine Andersen fra Sociologisk Institut ved Københavns Universitet.
Han står bak undersøkelsen «Forskere – rekruttering, karriere og social bakgrund», som er publisert i tidsskriftet Dansk Sociologi.
Omkring 20 prosent av Danmarks forskere kommer fra akademiske hjem. For dansker generelt er tallet 2,4 prosent. Omvendt har hver fjerde danske ufaglærte foreldre, mens bare 5 prosent av forskerne kommer fra slike hjem.
Eliteforskere kommer fra eliten
Det finnes forskjellige teorier for å forklare dette. Resultater peker i retning av det Heine Andersen kaller sosialt betinget selvseleksjon.
– Forskerverdenen er svært usikker. De fleste må helt opp i midten av 40-årene før de kan skimte en noenlunde fast ansettelse. Inntil da er man ansatt på korttidskontrakter, sier han.
– Hvis man har en bakgrunn hvor man kjenner universitetsverdenen, kan den risikoen kanskje virke mindre, fordi man opplevde at foreldrene klarte seg fint med den tilværelsen. Men det kan også tenkes at det er snakk om forskjeller i hvordan man vurderer hva som er interessant og verdifullt.
Det problematiske er at alle burde ha lik adgang til alt i samfunnet. Men det er ingenting som tyder på at unge med akademikerbakgrunn blir favorisert bare i kraft av bakgrunnen deres.
Elitenettverk kan spille rolle ved elitepris
I forhold til eliteforskningsprisen er bildet imidlertid annerledes.
Her blir unge forskere valgt av ut forskningsrådene blant alle unge forskere som søker, og tallene for prismottakere med en akademisk bakgrunn er svært høyt. 36 prosent av prismottakerne har foreldre fra kulturell overklasse.
– Man kan ikke utelukke at kontakt i elitenettverk via nedarvet sosial og symbolsk kapital kan spille en rolle i dette tilfellet, hvor det er snakk om en svært snever krets av personer.
– Det formelle grunnlaget ved disse prisene er temmelig spinkelt: CV, prosjektbeskrive, eksamenspapirer og eventuelt anbefalinger og uttalelser. Søkernes vitenskapelige produksjon inngår ikke, og heller ikke nominasjoner basert på innstillinger fra fagfeller, påpeker Andersen.
Arbeiderbarn får stipend
Det gjemmer seg en uventet detalj i tallene. Heine Andersen har blant annet undersøkt bakgrunnen for de forskerne som søker forskningsråd om stipend.
Her viser det seg at forskere med arbeiderklassebakgrunn faktisk klarer seg best. Selv om de er ganske få, har de 50 prosent bedre sjanse for å lykkes her.
– Det kan skyldes at de har måttet kjempe mer gjennom utdanningsforløpet. Hvis man ser det som en slags darwinistisk seleksjon, så har de seiret i en konkurranse hvor bare de beste eller mest dedikerte med den bakgrunnen har gått hele veien, sier Andersen.
Annonse
Andersen har ikke undersøkt om sosial bakgrunn avgjør emner eller tilnærmingsmåter. Han tror sosialiseringen i utdanningsforløpet gjør at slike forskjeller blir visket ut.
– Men det er vanskelig å si, for bakgrunnen vår har en sterk innflytelse på oss, sier han.
