Jobber gratis i bank

Bankansatte i Norge, Sverige og Irland tar ikke ut den avspaseringen de har opparbeidet seg.  

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Når overtid skal avspaseres i stedet for å betales ut, ender det ofte opp som ubetalt overtid. Det er fordi avspasering utsettes, og ofte blir den ikke  tatt ut i det hele tatt.

Det er noe av det Heidi Nicolaisen ved Fafo fant ut uner arbeidet med doktoravhandlingen sin. 

- Det mest oppsiktsvekkende funnet mitt er nok at avspasering ikke fungerer slik det ble argumentert for at det skulle fungere.

- Jeg har sett på bankansatte og deres arbeid som kjennetegnes av målinger av ytelse og belønninger, som i større grad knyttes til individuelle prestasjoner. Det fører til at de ansattes styrer sin arbeidstid mer ut fra resultatoppnåelse, enn ut fra reglene for arbeidstid, sier Nicolaisen til forskning.no.

Hun har sett på hvordan arbeidstidsreguleringene har endret seg de siste 30 årene, med fokus på forandringer i regelverket for overtid fra 1990 frem til 2008. Ordningen med avspasering er i større grad blitt et alternativ til overtidsbetaling.

- Argumentet for avspasering er at det er mer familievennlig og fleksibelt. I mine studier har jeg funnet at tidskompensasjon skiller seg fra pengekompensasjon ved at det er mer sårbart, blir utsatt og i flere tilfellet ikke gjennomført.

- En stor fordel med overtidsbetaling, er at den ikke kan slettes, den blir utbetalt, sier Nicolaisen.

Flere bransjer

Bankvesenet har vært igjennom flere runder med nedbemanning og kostnadskutt. Trenden med lite eller ingen kundekontakt holder på å snu. Konkurransen blant bankene tvinger dem til å se på hva som kan tiltrekke seg nye kunder, og holde på de gamle.

- Bankene orienterer seg mot kundene igjen, og da kommer presse om utvidede åpningstider og mer fleksibilitet. For eksempel har DnB NOR innført døgnåpen bank, i alle fall på telefon. Det vil si at det er noen på jobb hele døgnet for å svare på henvendelser fra kundene.

- Det er nok ikke bare i bank at avspasering fungerer på denne måten. Det er god grunn til å anta at dette skjer i alle bransjer der en opererer med resultatorienterte og målregulert lønn. Har man prestasjonslønn er det vanskelig å ta fri, så lenge målet ikke er oppnådd. I tillegg sier de tillitsvalgte at arbeidstakere synes det er vanskelig å ta fri, fordi de vet at presset på de få som er på jobb bil øke enda mer.

Små variasjoner

Regelverket i de tre landene er ikke helt likt, men Sverige og Norge ligner på hverandre.

- I Irland har de samme praksis med avspasering, men den er uregulert. Forskjellen er ikke stor mellom landene. I motsetning til hva enkelte tror så har bankansatte i Irland kortere arbeidstid enn i de Nordiske landene. I Irland er den på 35 timer i uka, i Norge 37,5 og i Sverige én time lengre enn hos oss, sier forskeren.

Nicolaisen har undersøkt alle tariffavtalene for bankbransjen samt lovreguleringen i den nevnte perioden. De tradisjonelle reglene for normalarbeidstid og overtid er forsatt inntakt, men det forhandles frem nye regler for usosial arbeidstid og for avspasering.

Hun har intervjuet ledere og tillitsvalgte i mange banker for å undersøke hvorvidt og hvordan reglene følges.

- Reformer som i utgangspunktet kan virke gunstige for de ansatte, kan ha uforutsette konsekvenser i møte med endrede arbeidskulturer. Hvor mye de ansatte jobber uten å ta det ut i fritid, har jeg ikke sett på. Det må mer forskning til for å se omfanget. Det jeg kan fastslå er at det skjer, sier Heidi Nicolaisen. 

Referanse:

(Foto: www.colourbox.com)

Heidi Nicolaisen, Arbeidstidsregulering i et komparativt perspektiv, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, doktoravhandling, november 2011 (sammendrag)

Powered by Labrador CMS