Det er viktig at tiltakene fra myndighetene stimulerer norske bedrifter til mer aktivitet og at de ikke bremser driften unødvendig mye opp, sier økonomiprofessor ved NTNU, Ragnar Torvik, til forskning.no.

Men han frykter at to av tiltakene i de økonomiske krisepakkene til norske bedrifter, nettopp vil føre til mer nedgang i norske bedrifters produksjon enn strengt nødvendig.

Regjeringen og stortinget gjør to tabber i utformingen av krisepakkene. Det påpeker Torvik i en kronikk han har skrevet sammen med økonomiprofessor Halvor Mehlum ved Universitetet i Oslo. Kronikken sto først i avisen Nidaros.

Den er også gjengitt på nettsiden Koronavirus og norsk økonomi, som er et samarbeid mellom uavhengige økonomer i Norge.

Kan stimulere til mindre aktivitet

Arrene etter en krise som denne, bruker lang tid til å gro. Da er det viktig å sørge for at de ikke blir dypere enn nødvendig, skriver økonomene.

- Vi er ikke imot pakkene i seg selv. Det er bare rimelig at bedriftene får økonomisk støtte av staten når staten har ilagt restriksjoner som svekker den naturlige etterspørselen, understreker Torvik til forskning.no.

Men disse tiltakene er utformet slik at bedrifter kan innrette seg uheldig for å få utløst støtte, mener han.

- Dette kan føre til flere permitteringer enn nødvendig, og at bedrifter reduserer omsetningen for å bli omfattet av støtteordningene, sier Torvik.

Finansminister Jan Tore Sanner svarer dette på kritikken:

- Kompensasjonsordningen har blitt utviklet i ekspressfart. Det er mulig vi ikke treffer perfekt på første forsøk, men den kommer fort nok til å hjelpe veldig mange av de som nå sliter med å få endene til å møtes.  

Tabbe 1: Støtten til permitteringer

Det ene tiltaket som er uheldig utformet, er den økonomiske støtten til bedrifter som må permittere ansatte, mener Torvik og Mehlum. Myndighetene påtok seg en større del av lønnskostnaden enn vanlig, slik at det ble billigere for bedriftene å nedbemanne.

Koronakrisen førte til en enorm økning i arbeidsledigheten. Noe av det skyldtes smitteverntiltakene, og at reiselivsnæringen fikk en bråstopp. Men også noen næringer som kan holde åpent, rammes av mindre etterspørsel.

Men i stedet for å stimulere disse bedriftene til å holde ansatte i jobb, ble de stimulert til å permittere, mener økonomene.

- I Norge gis det støtte til ansatte som blir opptil 100 prosent permittert. Dette stimulerer til at noen bedrifter permitterer ansatte som de kunne ha holdt delvis sysselsatt, sier Torvik til forskning.no.

Torvik og Mehlum mener myndighetene i stedet burde stimulert bedrifter til å holde ansatte i jobb.

Andre land har valgt lønnssubsidier for å stimulere den delen av næringslivet som kan holde åpent. Det er en bedre vei enn norske myndigheter har valgt, påpeker de.

- Vårt anliggende er at man ikke bør gi støtte for å sette folk på porten, men for å holde dem innenfor, sier Torvik til forskning.no.

Bedre permitteringsordning i Sverige

I et radioprogram i NRK hevder andre økonomer at lønnssubsidier vil være i strid med EØS-avtalen.

- Hvilke andre land har utformet støtten på en bedre måte?

- Vi trenger ikke å gå lenger enn til Sverige, som har tenkt stikk motsatt. I «koronapakken» der, får ikke bedrifter som permitterer ansatte 100 prosent, noen støtte i permitteringsfasen, sier Torvik.

Svenske bedrifter må beholde ansatte i minst 20 prosent stilling for å motta permitteringsstøtte, forklarer han.

- Vi mener det er opplagt at en slik utforming vil stimulere bedrifter til å holde flere ansatte i jobb, i hvert fall i deltid, sier Torvik. Han nevner restauranter som et eksempel.

Tabbe 2: Kontantstøtte til bedrifter som taper inntekt

Denne støtten ble nylig innført for å dekke størsteparten av faste kostnader som husleie, for bedrifter som er hardt rammet av inntektstap.

Støtten betales til de bedriftene som i mars hadde et fall i salget på mer enn 20 prosent i forhold til samme måned forrige år. For april og mai vil bedrifter som har et fall i salget på mer enn 30 prosent, få støtte.

- Du er enten innenfor eller utenfor ordningen. Det kan føre til at bedrifter reduserer driften for å komme innenfor og få penger, sier Torvik.

Har du en bedrift som går brukbart, kan det være fristende å stenge ned mot slutten av måneden for å komme under 70 prosent av fjorårets omsetning, skriver økonomene.

- La oss si at fallet i inntekter bare blir på 25 prosent, og ikke på 35 prosent. Det er åpenbart at det kan få noen bedriftsledere til å redusere driften for å komme innenfor ordningen, sier han.

Straffer bedrifter som har omstilt seg

Disse tiltakene straffer de bedriftene som nå har klart å omstille seg.

- Restauranter som har lagt om driften til takeaway-mat nå, kan ha brukbar omsetning, slik at fallet i salgsinntekter dempes, sier Torvik.

- Da kan du tjene på å redusere aktiviteten for å få kontantstøtte, sier han.

Ellers kan de oppleve at de indirekte taper på at driften går godt, forklarer han.

Finansminister Sanner: Vil vurdere justeringer

forskning.no har fått svar på kritikken fra finansminister Jan Tore Sanner (H):

– De siste ukene har vi fått på plass en rekke tiltak som skal hjelpe norsk næringsliv gjennom den største krisen etter krigen. Det betyr at vi har stått kontinuerlig i dilemmaer som; hvordan utforme dette tiltaket slik at det hjelper de som er rammet, uten å skape uheldige insentiver? Eller; klarer vi å få på plass dette tiltaket nå eller må vi bruke mer tid på å sikre at det treffer enda litt bedre?  

- Verden er langt fra optimal for tiden. Norsk næringsliv blør. Over 400 000 nordmenn står uten arbeid allerede. Vi har ikke tid til høringsrunder og millimeterrettferdighet.

- Kompensasjonsordningen har blitt utviklet i ekspressfart. Det er mulig vi ikke treffer perfekt på første forsøk, men den kommer fort nok til å hjelpe veldig mange av de som nå sliter med å få endene til å møtes.  

- Vi har også varslet at vi vil vurdere behovet for justeringer etter hvert, blant annet endringer som kan bidra til å forsterke insentivene for å få aktiviteten opp dersom den økonomiske situasjonen og smitteverntiltakene gir grunnlag for det, skriver Sanner i en e-post til forskning.no.

Må stimulere til å bremse fallet

Torvik mener det er viktig med tiltak som kan stimulere til å bremse fallet i driftsinntekter i bedriftene, men at disse tiltakene kan virke mot sin hensikt.

Vi bør ikke subsidiere bedrifter til å slukke lyset. Vi bør stimulere dem til å gjøre det motsatte. Det å improvisere og finne smarte, nye måter å organisere virksomheten på bør stimuleres og kvalifisere til støtte. Det burde absolutt ikke gi bortfall av støtte, skriver økonomene i Nidaros.

- Er det noen forskning som viser hvilke økonomiske virkemidler som har fungert og ikke i slike kriser?

- De tidligere pandemiene vi har hatt, er så lenge siden at markedsøkonomien ikke var like utbredt, sier Torvik.

Utviklingsland

Derimot er mye forskning på utviklingsland aktuell å trekke erfaringer fra. Hva som er gjort i perioder med begrenset produksjon på grunn av avlingsbortfall eller mangel på innsatsvarer, kan overføres til koronakrisen, mener han.

- Vi må designe tiltak som drar økonomien opp, og ikke ned, understreker han. Tiltakene må dessuten være mest mulig målrettet og angripe problemet med redusert etterspørsel eller tilbud.

- Vi vet at det som ikke virker, er å bruke mye penger for å få opp produksjonen når denne er begrenset fra tilbudssiden i økonomien. Det kan fort føre til at prisene til forbruker stiger.

Statsgarantier som gjør at bedrifter kan finansiere kjøp av innsatsvarer som ellers ville vært for dyre for bedriftene å finansiere med lån, kan derimot virke godt.

KORONAVIRUSET

Her finner du alle sakene på forskning.no om koronaviruset SARS-CoV-2.