Annonse
Mer bruk av hørselsvern i arbeidslivet er blant de tiltakene som har hatt en tydelig effekt på hørselen i befolkningen. Dette viser ny forskning.

Vi hører bedre enn før

Nå vet forskerne mer om hvorfor.

Publisert

Andelen voksne med et hørselstap som er så stort at det fører til nedsatt funksjonsevne har falt de siste 20 årene, fra 7,7 prosent til 5,3 prosent.

Dette viser en studie fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Folkehelseinstituttet.

Forskerne har nå også sett nærmere på hvorfor det har skjedd.

Særlig eldre menn

Lisa Aarhus er forsker ved STAMI og jobber som spesialist innen arbeidsmedisin. Hun bruker data fra to store hørselsundersøkelser gjort av Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).

Deltakerne ble undersøkt med en hørselstest og fylte ut spørreskjema om hørselen sin.

Lisa Aarhus er arbeidsmedisiner. Hun er ikke overrasket over at det har blitt mindre støy i arbeidslivet.

Aarhus er ikke så overrasket over at resultatene viste at hørselen hadde blitt bedre blant de eldre. Det er særlig menn i 60- og 70-årene som nå hører bedre enn deres jevnaldrende 20 år tidligere.

– Det var mye støy i arbeidslivet på 1960- og 1970-tallet. De siste tiårene har det blitt satt i gang mange gode tiltak for å få ned støyen.

Røyking og ørebetennelser

Forskerne har sett nærmere på de detaljerte svarene til deltakerne. De finner to faktorer som særlig kan forklare hvorfor hørselen har blitt bedre, også blant yngre.

Det er færre som har ørebetennelser gjentatte ganger. Dette gjelder særlig kvinner.

Den andre faktoren er at mange færre røyker.

Røyking gir en økt risiko for åreforkalkning, som igjen kan påvirke sirkulasjonen i sneglehuset.

Særlig høye lyder blir borte

Men den aller viktigste forklaringen på befolkningsnivå er at vi har blitt mindre utsatt for støy.

– Støy kan skade de indre hårcellene som sitter i sneglehuset i øret. Det er særlig de høyfrekvente lydene som blir vanskelige å høre om du har vært mye utsatt for støy, forteller forskeren.

Utfordringene med mye støy har vært særlig store i industrien og bygg- og anleggsbransjen. Også i primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har det vært mye bråkete maskiner og utstyr.

– Jeg tror at viktige tiltak blant annet er en forbedring av maskinparken. Utstyret er i dag mer støysvakt. I tillegg kommer bedre lydisolering. Og ikke minst mer bruk av hørselvern, sier Aarhus.

Skader musikk på ørene hørselen?

Det har vært stor bekymring for at de yngste i befolkningen skal få svekket hørsel fordi mange hører på høy musikk i øret mange timer hver dag.

Forskerne har så langt ikke kunnet dokumentere at dette er et utbredt problem i den generelle befolkningen.

– Men det betyr ikke at det ikke kan være skadelig for den enkelte om man hører på høy nok musikk over lang nok tid. Dette er noe vi vil undersøke nærmere i HUNT-undersøkelsen, forteller Aarhus.

Gjelder fortsatt mange

Selv om vi er mindre plaget av støy på arbeidsplassene våre i dag enn tidligere, er dette fortsatt et problem for mange.

I 2016 oppga om lag 9 prosent av alle yrkesaktive at de var utsatt for så kraftig støy at de må stå inntil hverandre og rope høyt for å bli hørt en fjerdedel av arbeidsdagen eller mer.

Dette tilsvarer hele 220 000 yrkesaktive.

Også et problem for trivsel, stress og blodtrykk

Det er ikke bare hørselen som blir preget av mye støy.

I 2016 gjorde STAMI en gjennomgang av all forskning på støy siden 1999. Den kan du lese mer om her.

Man vet at eksponering for støy kan være både stressende og gi nedsatt trivsel. I gjennomgangen til STAMI fant forfatterne belegg for at det kan være en svak sammenheng mellom eksponering for yrkessstøy og økning i blodtrykket.

Referanser:

Engdahl, Bo, Bjørn Heine og Lisa Aarhus: Better Hearing in Norway: A Comparison of Two HUNT Cohorts 20 Years Apart, Ear and Hearing februar 2021

Bo Engdahl, Hein Stigum og Lisa Aarhus: Explaining better hearing in Norway: a comparison of two cohorts 20 years apart - the HUNT study, BMC Public Health, januar 2021

Powered by Labrador CMS